Helse-Norge bygger digitale byråkratier

Professor Bendik Bygstad peker på noe helt sentralt når han etterlyser en ny nasjonal e-helsestrategi i Dagens Medisin. Den egentlige utfordringen er styringsmodellen vår og at vi ikke forstår at et digitalt økosystem må være fleksibelt, robust og kunne endres kontinuerlig.

Mens teknologi nå utvikles eksponentielt, forsøker vi fortsatt å digitalisere helse gjennom store anskaffelser, tunge organisasjoner og stadig større interne IT-miljøer. Begrunnelsen er gjerne behov for kontroll og gjennomføringsevne. Resultatet blir ofte det motsatte gjennom mer kompleksitet, tregere innovasjon og høyere kostnader.

Det offentlige skal ikke være et teknologiselskap

Helsesektoren trenger sterk teknologikompetanse internt. Men hvorfor skal stadig flere offentlige virksomheter også utvikle løsningene selv? I helsetjenesten vokser store drifts- og utviklingsmiljøer frem hos blant annet Sykehuspartner, Hemit, Norsk Helsenett og i kommunesektoren gjennom KS Digital.

For hver interne utviklingsavdeling som vokser, svekkes deler av økosystemet rundt. Mindre innovative bedrifter slipper vanskeligere til, konkurransen reduseres, og stat og kommuner tar gradvis en rolle de verken er rigget eller ment for.

Det hjelper lite at helseminister Jan Christian Vestre sier at markedet skal tas i bruk og at vi trenger et sterkere leverandørmarked, når helsesektorens interne IT-miljøer nå samlet passerer 5000 ansatte, mer enn dobbelt så mange som i Norges største teknologiselskap.

For når slike organisasjoner først bygges opp, oppstår en egen dynamikk: De må fylles med oppgaver, prosjekter og utviklingsløp. Gradvis flyttes mer utvikling inn i systemet selv – og mindre ut til et konkurrerende innovasjonsmarked.

Det er ikke bærekraftig. Verken for innovasjonstakten, konkurransekraften, offentlige budsjetter eller helsetjenestene.

Staten må eie spillereglene

Estland er de siste årene blitt verdensledende på digitale offentlige tjenester. Ikke fordi hver virksomhet utviklet sine egne løsninger, men fordi staten bygget felles digital infrastruktur, satte tydelige standarder og åpnet for innovasjon og konkurranse.

Staten satte retning. Markedet utviklet løsningene.

Det er forskjell på å skrive spillereglene og å spille alle posisjonene på banen selv.

I Norge har vi fortsatt ikke tatt det grunnleggende politiske valget: Hva skal staten utvikle selv, og hva skal markedet og økosystemet rundt levere? Politiske strategier peker på bruk av markedet, samtidig som budsjett og styringsstrukturer rigges mot egenutvikling.

Fremtidens helsetjeneste handler ikke bare om digitale journalsystemer internt i helsevesenet. Den vil være avhengig av trygg flyt av data mellom sykehus, kommuner, fastleger, innbyggere, og verden rundt helsetjenesten. Mellom helse, hjem, arbeid, velferdsteknologi, forskning og nye digitale tjenester.

Da blir evnen til samhandling viktigere enn hvem som eier hver del.

Hvis ikke politisk ledelse og helsemyndigheter nå tar tydeligere grep om retning, standarder og arbeidsdeling, vil vi fortsette å bygge stadig større digitale byråkratier, mens fremtidens helsetjeneste utvikles et helt annet sted.

Abelia er en interesseorganisasjon for private bedrifter innen teknologi og IT. Det er ingen oppgitte interessekonflikter