Har brukt over hundre tusen på advokatklage

Saken er oppdatert: Mandag opplyser Inger-Lise Bråthen i Psykologiforbundet at advokatutgiftene var høyere enn hun først uttalte i saken. Hun opplyser også at Norsk psykologforening (NPF) har dekket utgiftene for sine medlemmer av studentene. Se uttalelse fra visepresident Rune Frøyland i Norsk psykologforening, lenger ned i saken.

Inger-Lise Bråthen, tidligere student ved Eötvös Loránd University (ELTE) og styremedlem i Psykologiforbundet sier til Dagens Medisin at de tidligere ELTE-studentene foreløpig ikke har hørt noe om hvilke kompetansehevende tiltak de kan gjennomføre, for å få mulighet til å jobbe på psykologlisens.

Slik at de kan få autorisasjon og jobbe som psykologer i Norge.
– Det har ikke skjedd noe nytt i saken siden i sommer, sier Bråthen.

Direktoratet utreder tiltak
Hendelsen i sommer hun viser til, er at Helsedirektoratet fikk i oppdrag å kontakte norske universitet av Helse- og omsorgsdepartementet, for å avklare hvilke kompetansehevende tiltak studentene må gjøre, for å få psykologlisens i Norge.

– Vi har enda ikke hørt noe om de kompetansehevende tiltakene, men vi vet at helsedirektoratet skal kontakte de norske universitetene for bistand. Fristen er satt til 1. desember, så vi må belage oss på mange måneders venting enda. Vi har liten tro på at de vil komme frem til noe løsning før dette. I tillegg så skal eventuelle tiltak settes i gang etter brevet er vurdert, så dette kan ta tid, sier Bråthen.
Lang saksbehandling
Saken om de norske psykologistudentene med utdanning fra ELTE-universitetet i Ungarn som ikke får innvilget autorisasjon i Norge, har vakt stor oppmerksomhet.

Tidligere kunne norske studenter med utdanning fra Ungarn få innvilget norsk autorisasjon etter å ha jobbe under veiledning med lisens. Men Helsedirektoratet konkluderte etter lenger saksbehandling våren 2017 med at utdanningen ikke kvalifiserer til norsk praksis.

Deretter vedtok Høyre, FrP, Venstre og KrF i Stortinget at det skal utredes om ELTE-studentene kan gjennomføre kompenserende tiltak ved norske universiteter.

Saken om lisens til psykologistudentene har også vakt interesse i Europa. Senest i juli rettet det europeiske overvåkningsorganet ESA, spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet, om hvorfor Helsedirektoratet hadde brukt lengre tid enn behandlingsfristen i yrkeskvalifikasjonsdirektivet, når de vurderte lisenssøknader.
Helsepolitikere i Ap og KrF har deretter kritisert saksbehandlingen til regjeringen og direktoratet, for å være arrogant og treg.

Har store advokatutgifter
Bråthen opplyser til Dagens Medisin at hun ikke vet noe mer om hvordan det går med saken i ESA, men hun forteller at flere av de tidligere ELTE-studentene har hatt en innsamlingsaksjon i løpet av sommeren for å dekke advokatutgifter, sammen med tidligere psykologistudenter som har gått i Polen – som heller ikke har fått arbeidslisens.

– Dette har blitt en kostbar affære. Først måtte de 50 som fikk avslag ut med et samlet beløp på over 220.000 kr for klagen, sier Bråthen og sier at de tidligere studentene som ikke har fått arbeidslisens må dekke kostnadene løpende.

Hun viser til at summen begynner å nærme seg 300.000 kroner.

– De tidligere Polen-studentene har hatt betydelige utlegg i forbindelse med sine saker, uten at jeg kjenner nøyaktig sum, legger Bråthen til.

Hun forklarer at nåværende studenter og dem som er tidligere studenter ved ELTE og i Polen, har betalt om lag 150.000 kroner til for å føre saken mot ESA. I tillegg har de fått hjelp fra venner og familie.

– Siden vi trenger mer advokatbistand så har vi i sommer klart å samle inn over 138.150 kroner fra familie, venner, kjente og ukjente som skal gå til juridisk bistand.

Har dekket 192.000
– Norsk psykologforening har dekket et beløp på advokatutgifter på 192.000 kroner, sier visepresident i Norsk psykologforening, Rune Frøyland.

Frøyland opplyser at de har dekket utgiftene for dem av de 50 studentene som ikke har fått innvilget arbeidslisens, som er studentmedlemmer i Norsk psykologforening.

– Dem som har fått lisens, de har vi syntes har vært berettiget til bistand fra sin fagforening, selv om vi mener det er viktig å vurdere alle som har utenlandsk utdanning.

Frøyland sier at medlemmene deres som allerede jobber på lisens, får dekket utgifter til advokatbistand for klagene. – Fagforeninger gir aldri blankofullmakter på advokatbeløp, men dette dreier seg om en viss støtte til det behovet de har, for å ha advokathjelp til klagebistand, sier Frøyland.

Sliter på arbeidsmarkedet
– Arbeidsmarkedet er vanskelig for oss i den situasjonen vi står i nå. Tallet på de som mister jobbene sine øker stadig, de går glipp av forlengelser av vikariat, får ikke napp på arbeidsmarkedet, med begrunnelser om at de har feil utdannelse og at de hverken er psykologer eller sykepleiere, vernepleiere eller sosionomer. Flere har begynt på andre studier, fordi de ikke får jobb eller fordi de har fått avsmak, påpeker hun.
– Det er heller ingen hemmelighet at denne situasjonen med lang saksbehandlingstid og usikkerhet rundt fremtiden har vært en psykisk belastning for de fleste. Enkelte sliter psykisk og flere har blitt sykmeldt som følge.

Direktoratet venter på svar
– Vi har oversendt et oppdrag om utredning av muligheten for kompenserende tiltak for disse studentene til universitetene som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi. De vil komme i gang med arbeidet i løpet av høsten og dersom utfallet av denne utredningen blir at det kan la seg gjøre å etablere kompenserende tiltak i Norge, vil dette forhåpentligvis kunne forelegges for Helse- og omsorgsdepartementet innen årsskiftet, uttaler Vigdis Mork, fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Anbefaler ingen å «sitte på gjerdet»
– Hvor lenge er det rimelig at en nyutdannet skal vente på å komme i gang med de kompetansehevende tiltakene, slik at de kan begynne å jobbe?

– Vi vet ikke hvordan en slik ordning vil kunne organiseres i praksis, det er jo noe vi håper å få svar på gjennom utredningen. Hvor lang tid det det vil ta å komme gjennom for den enkelte student er helt uvisst. Dersom en ordning kan la seg gjennomføre, ser vi nok for oss at de som har lisens og nå er i jobb som psykolog under veiledning, vil bli prioritert.

Mork viser ellers til at de uteksaminerte ELTE-studentene har en mastergrad i psykologi.

– Det er en utdanning som mange også tar i Norge uten å få autorisasjon som klinisk psykolog, og det er et tilgjengelig arbeidsmarked for de som har denne utdanningen. Vi anbefaler ingen å sitte på gjerdet og vente på eventuelle kompenserende tiltak når de har en god utdanning det som de kan få andre jobber med.

Kommentarfunksjonen er under utbedring og kan derfor være ustabil.