Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SVARER: Administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge, svarer på den massive kritikken fra Helsetilsynet, og hvorfor den meldepliktige hendelsen ikke ble varslet slik den skulle.

SVARER: Administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge, svarer på den massive kritikken fra Helsetilsynet, og hvorfor den meldepliktige hendelsen ikke ble varslet slik den skulle.

Slik svarer UNN-direktøren om manglende varsling til Helsetilsynet

UNN-direktøren forklarer manglende varsling til Helsetilsynet om en alvorlig hendelse, med at forståelsen av hva som er varslingspliktig har vært uklar.

Annons:

Oppdatert 12 mai kl. 11:11: Nederst i saken kan du lese hvorfor Dagens Medisin har stengt kommentarfeltet i denne saken.

Statens helsetilsyn kom nylig med massiv kritikk av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og måten de har håndtert situasjonen der en hardt skadet pasient døde etter kort tids behandling i akuttmottaket og på operasjonsstua på sykehuset i Tromsø, i 2013.

Fire år etterpå konkluderer Statens helsetilsyn blant annet med at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp, og at pårørende ikke har fått oppfølging slik de skal.

Ved UNN varslet man ikke om den alvorlige hendelsen, til tross for at ansatte skal ha sagt fra om at de mente dette skulle varsles, ifølge Helsetilsynet.

Helsetilsynet har dermed også konkludert med at sykehuset har brutt spesialisthelsetjenestelovens varslingsplikt.

Da pasienten, som var kjent for mange på sykehuset fordi han var lege, kom inn til traumemottaket i desember 2013, sto traumeteamet på ti personer klar.

Mye gikk galt etter at pasienten ble brakt inn, og flere av deltagerne i traumeteamet har fortalt til Statens helsetilsyn at traumemottaket var preget av utydelig ledelse og dårlig kommunikasjon.

Administrerende direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen, sier han ikke ble kjent med at hendelsen var varslingspliktig, før i fjor.

– Hva er din generelle kommentar til rapporten fra Helsetilsynet?

– Det er at den påpeker svikt på flere områder etter et komplisert traumemottak, svikt i konkret behandling, svikt i oppfølging av pårørende og svikt i det å bruke hendelsen som grunnlag for intern læring. Det er jeg ikke fornøyd med, sier Ingebrigtsen.

– På hvilket tidspunkt ble du kjent med at det var hendelser i mottaket som burde vært varslet til Helsetilsynet?

– Det ble tydelig for meg da den foreløpige rapporten fra Helsetilsynet kom, for knapt et år siden.

– Inntil da var du ikke kjent med at det hadde skjedd noe som skulle vært varslet?

 – Hva som skal varsles og ikke er en vurderingssak, men det ble tydelig da ja.

– Så du var ikke kjent med dette før da?

– Jeg var selvsagt kjent med hendelsen, det var en ansatt på sykehuset som døde uventet. Men jeg kjente ikke saken med dette innholdet nei. Jeg har ikke noen annen kommentar til det enn at dette var en sak som jeg ikke var inne i den forstand. Min første kontakt med saken er da jeg var med på å legge til rette for det stedlige tilsynet.

– For høy terskel for å varsle

– Helsetilsynets rapport beskriver at flere personer har ment at saken burde varsles. Dette har altså ikke nådd deg, hvorfor ikke tror du?

– Vi har hatt en kultur der terskelen for å varsle har vært for høy i deler av UNN. Det er fire år siden vi hadde denne hendelsen i traumemottaket nå. Det som er viktigst nå er at det er en problemstilling jeg har vært klar over, og som vi har fått mange tilbakemeldinger fra Helsetilsynet og interne tilbakemeldinger om. Vi har jobbet intenst med dette, og antallet meldte avvik var fem ganger høyere i 2016 enn det var i 2013. Dette ble ikke varslet fordi det har vært en kultur der forståelsen av hva som var varslingspliktig ikke har vært riktig.

– Har de ansatte ikke forstått hva som var varslingspliktig?

– Dette handler om hva som er påregnelig utfall versus avvik. Vi har gradvis over de senere år justert vår forståelse av hva som er varslingspliktig og hvor grensen går; Vi har plassert mer inn under overskriften avvik, og mindre under påregnelig utfall.

 – God varslingskultur i dag

– Hvordan vil du beskrive kulturen for åpenhet og varsling ved UNN i dag?

– Jeg mener den er god. Det betyr ikke at den nødvendigvis er feilfri, vi ser nok fortsatt noen eksempler på at det burde varsles mer. Vi har det siste året jobbet i en partssammensatt arbeidsgruppe, hvor både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært representert. Det har resultert i en rekke tiltak for bedring av åpenhetskulturen.

–  Får ikke konsekvenser for enkeltpersoner

– Hvilke konsekvenser får denne saken for dere, og får denne saken konsekvenser for enkeltpersoner?

– Dette er en sak som ikke får konsekvenser for enkeltpersoner. Det er et systemansvar som hviler på sykehusledelsen og særlig undertegnede å sikre en lav terskel for å melde avvik, og å varsle om alvorlige avvik. Vi jobber mye med dette og skal fortsett med det. Vi lager et system på dette, og jeg påstår ikke at implementeringen er fullført og perfekt.

– En legekollega dør på sykehuset der du er direktør. Hvordan påvirker dette deg?

– Dette var en kollega som jeg ikke kjente personlig. Så det har ikke påvirket meg personlig på annen måte enn at jeg synes alltid det er trist hvis vi ikke kan redde personer som kunne overlevd, og som kunne fått et godt liv.

 Derfor er kommentarfeltet stengt:

Dagens Medisin har en liberal policy for kommentarer til sakene, og vi har begrunnet dette med argumentet om mangel på ytringskultur i helsetjenesten.

I denne saken stengte vi kommentarfeltet fordi noen av påstandene og karakteristikkene manglet alminnelig folkeskikk, var usaklige og/eller var i grenseland, og over grensen, mot det injurierende.

Når kommentarfeltet i denne saken ikke gjenåpnes, er det todelt; 1) Fordi enkeltpersoner misbruker den liberale policyen, og 2) det betydelige arbeidet det er å moderere denne typen diskusjoner.

Når vi har fjernet alle kommentarene til saken har det følgende årsaker: Noen av kommentarene til kunne vi ha latt bli stående, mens andre igjen måtte ha vært delvis redigerte – dvs. at noen setninger kunne ha blitt stående, mens andre måtte ha vært slettet.

Å bruke tid på denne typen redigering vil ta mye tid, og har ikke prioritet for en liten redaksjon som Dagens Medisin er. (Vi skal bruke ressursene våre på annet).

En liberal policy om anonymitet, krever refleksjon og bevissthet fra debattantene om hvilke påstander som kan fremmes uten at man oppgir hvem man er.

Jeg vil igjen oppfordre folk til å bruke fullt navn.

Markus Moe, redaktør, Dagens Medisin

 

 

 

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt

Nyheter fra startsiden

MEDISINSK TEKNISK UTSTYR

Flytter ansvaret fra Hdir til SLV

SKAL HA FLERE HUNDRE MILLIONER I OVERSKUDD

Varsler store endringer i driften av OUS5

IT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Setter milliardprosjekt på vent13

Undersøkelse fra Forbrukerrådet

Ber om prøvetime hos fastlegen15

Ny rapport om åpenhet i helsevesenet

– Åpenhet kan gi målingene for stor betydning1

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Kommunene ansetter flere psykologer2

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!