– Skal arbeide for harmonisert praksis - Legemidler - Dagens Medisin

Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UØNSKET: - Denne type forskjellsbehandling er akkurat like uønsket som all annen forskjellsbehandling innenfor helsevesenet, sier RHF-direktør og Bestillerforum-leder Baard-Christian Schem. Han vil likevel ikke gå bort fra dagens system, men modifisere det.

UØNSKET: - Denne type forskjellsbehandling er akkurat like uønsket som all annen forskjellsbehandling innenfor helsevesenet, sier RHF-direktør og Bestillerforum-leder Baard-Christian Schem. Han vil likevel ikke gå bort fra dagens system, men modifisere det. Foto: Per Corneliussen

– Skal arbeide for harmonisert praksis

– Vi kommer til å diskutere dette på nytt, sier leder av Bestillerforum, Baard-Christian Schem. 

Annons:

DMARENA, OCC INKUBATOR: – Jeg mener fortsatt at dette er den minst dårlige løsningen, sier fagdirektør i Helse Vest og leder av Bestillerforum, Baard-Christian Schem, etter debatten om «unntaksmedisin».

Legemidler som er til metodevurdering, skal som hovedregel ikke tas i bruk i norske sykehus. Men det finnes unntaksmuligheter mens man venter på et ja eller nei. Fagdirektører ved det enkelte sykehus kan gjøre unntak for enkeltpasienter dersom pasienten «skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig».

Mens det er innvilget minst 19 unntak i Helse Sør-Øst, utpeker særlig Helse Midt seg som strengere i unntaksvurderingene. Én pasient ved Ålesund sykehus fikk nei til samme medisin som er tatt i bruk på pasienter med samme sykdom på flere sykehus på Østlandet.

Schem vil ikke ta stilling til denne konkrete saken, men sier at Bestillerforum vil diskutere ordningen generelt.

Les også: Toppe ber helseministeren rydde opp

– Uønsket forskjellsbehandling
– Jeg kommer til å diskutere dette på nytt med mine kolleger og vi vil arbeide for å harmonisere dagens system på en bedre måte. Vi har laget en rapporteringsordning nettopp for å kunne følge med på om det oppstår betydelige regionale forskjeller. Denne type forskjellsbehandling er akkurat like uønsket som all annen forskjellsbehandling innenfor helsevesenet, sier Schem, som likevel fastholder prinsippene i unntaksordningen.

Han mener alternativet om at RHF-direktørene, som sitter lenger fra pasientene og har mindre kunnskap til fagfeltet, skal bestemme – er verre.

– Den eneste modellen som gir absolutt rettferdighet er ingen unntaksmodell i det hele tatt. Eller at man åpner helt opp, men da er det ikke vits med et prioriteringssystem, sier Schem.

Vil ha raskere system
Både leger og fagdirektør har kritisert at kriteriet for unntak er for uklart, og stilt spørsmål ved hva som ligger i at pasienten skal «skille seg klart fra pasientgruppen for øvrig».

ØKONOMI AVGJØR: - Todelt kreftbehandling er et faktum, sier kreftlege ved Drammen sykehus, Arne Berg.
Foto: Vidar Sandnes

– Å lage detaljerte retningslinjer for ulike sykdommer ville være en enorm jobb, som jeg er sterkt tvilende til om ville fungere. Det er bedre å bruke ressurser på å få systemet til å gå fort fremover slik at det blir mindre behov for unntak, sier Schem.  

I dag bruker legemiddelselskapene i gjennomsnitt 145 dager på å levere nødvendig dokumentasjon til Statens legemiddelverk (SLV). Deretter bruker Legemiddelverket gjennomsnittlig 135 dager før metodevurderingen er ferdig – og Beslutningsforum kan fatte sin beslutning om legemiddelverket skal tas i bruk eller ikke.

Lege: For dårlig
– Det er for dårlig å si at vi må akseptere et så langt tidsrom uten å si noe om hvordan vi skal møte utfordringene det reiser, sier Arne Berg, kreftlege ved Drammen sykehus og styremedlem i Norsk onkologisk forening.

På Dagens Medisins kreftkonferanse fortalte han om dilemmaene han møter i klinisk praksis når det gjelder legemidler som har fått nei – eller som ikke er vurdert av Beslutningsforum ennå. I dag finnes det livsforlengende medikamenter for bryst-, prostata-, lunge-, nyre- og føflekkreft som ikke tilbys i det offentlige, men som pasienten selv kan kjøpe for rundt 100.000 kroner i måneden på privatsykehus.

 – Skal jeg fortelle pasienten at immunterapi gir større mulighet for livsforlengelse og mindre risiko for bivirkninger enn ny cellegift? Skal spørsmål om helseforsikring og privat betalingsvilje bli obligatorisk i en førstegangsvurdering? Dette er faktorer som er avgjørende for behandlingsrommet i dag, påpeker Berg.

Avviser midlertidig finansiering
Han mener myndigheter og industri må samarbeide om midlertidige finansieringsløsninger som gjør at livsforlengende medikamenter kan brukes samtidig som hensynet til pågående forhandlinger ivaretas.

Dette avvises av Schem, som sier at det er umulig å begynne å «rygge på motorveien».

– Dersom dette ikke er mulig må myndighetene anerkjenne behovene til de som ikke tilbys optimal kreftbehandling og diskutere hvordan velferdsstaten skal kompensere for manglende offentlig tilbud, sier Berg.  

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Stud med 18.04.2016 09.54.43

    Elefanten i rommet er at disse nye legemidlene dessverre ikke representerer noen stor framgang på feltet - det er bare å lese studiene som tross design og biased rapportering viser liten gevinst. Det er synd onkologen ikke nevner dette, for da framstår forskjellene i helse-Norge som større enn de i virkeligheten er. Selvfølgelig er små forskjeller viktige - men hvor reelle disse forskjellene er når man eliminerer bias er vanskelig å vite. Faktum er at dersom en ny medisin virkelig virker vesentlig bedre enn standard behandling blir den godkjent. Eller har jeg misforstått? At nye medisiner virker ulikt på ulike pasienter høres for meg ut som en fordekt måte å tilskrive ny medisin effekt når det i realiteten skyldes naturlige variasjoner i sykdomsforløp fordi hver pasient er unik.

Nyheter fra startsiden

Ny undersøkelseskommisjon i helsetjenesten

Slik skal han lede kommisjonen ingen vil ha1

Oslo universitetssykehus

Barn fikk dobbel dose cellegift1

SENDER FORSLAG PÅ HØRING

Nå vil HOD avvikle meldeordningen

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!