Fastlegenes legevaktplikt må inn i ordnede former
Regjeringens forslag til ny fastlegeforskrift viderefører både legevaktplikten og plikten til å delta i andre offentlige allmennlegeoppgaver. Vi stiller spørsmål ved om dette er forenlig med Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.
Annonse kun for helsepersonell
Fastleger er omfattet av en av landets mest vidtrekkende unntak fra reglene om arbeidstid. Arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid gjelder ikke for legevakt. Nå skal Helse- og omsorgsdepartementet snart vedta en ny fastlegeforskrift. Det er på høy tid at departementet rydder opp i utdaterte regler.
Fastlegeordningen er en bærebjelke i helsetjenesten. Når den nå revideres, må arbeidstidsunntaket for legevakt tas tak i. Unntaket er fra en annen tid, og bygger på en forutsetning om at det skulle gjelde midlertidig. I stedet har det blitt stående frem til dags dato.
I praksis betyr det at fastlegene kan ensidig pålegges ubegrenset med legevakt på toppen av en allerede full arbeidsuke på fastlegekontoret, helsestasjon og sykehjem.
Vi har stilt spørsmålet før, og vi stiller det igjen: Er dette forsvarlig?
Annonse kun for helsepersonell
Da staten strammet grepet
Å kunne bli pålagt legevakt har vært en del av allmennlegers arbeidsvilkår siden 1980. På den tiden var det samtidig tydelig at dette kun gjaldt dersom frivillige alternativer til organisering ikke lot seg gjennomføre lokalt i den enkelte kommune eller vaktdistrikt. I 2001 ble fastlegeordningen innført. Da kunne kommunene kreve at fastlegen deltok i legevakt, men dette var avtaleregulert mellom partene i arbeidslivet, Legeforeningen og KS.
Så, i 2013, endret Helse- og omsorgsdepartementet fastlegeforskriften. Endringen grep direkte inn i avtalen mellom partene, og påla fastlegene å delta i legevakt uten noen grense for omfanget. Dette kom i tillegg til andre offentlige oppgaver som fastlegene kan pålegges, som arbeid på sykehjem, helsestasjon og i fengsel, inntil 7,5 timer per uke.
Dette er ikke plikter som gjelder i kriser eller ved ekstraordinære situasjoner. Dette er hverdagen til fastleger over hele landet.
Allmennlegeforeningen er enig i at dette er oppgaver som det er naturlig at fastlegene tar del i. Men hvordan dette organiseres betyr mye. Hvilke andre yrkesgrupper i Norge har en tilsvarende arbeidsplikt på «toppen» av en allerede full arbeidsuke?
Blokkerer legers vern
Da departementet grep inn i avtaleverket i 2013, var man klar over at dette kunne skade rekrutteringen til fastlegeyrket. I ettertid har myndighetene også erkjent at endringen kan ha bidratt til fastlegekrisen. Likevel legger de nå opp til en videreføring av forskriftsreguleringen.
Resultatet er et system der arbeidsgiversiden ensidig får gjennomslag, mens Legeforeningens mulighet til å ivareta legers vern og arbeidstid er blokkert. Dette er en ubalanse som ikke hører hjemme i et moderne arbeidsliv. Taperen er innbyggerne i distriktene. Høy vaktbelastning i de minste kommunene har gjort at mange fastleger slutter. Det gir dyrere og dårligere helsetjenester totalt.
Annonse kun for helsepersonell
Verken Helse- og omsorgsdepartementet eller Rikslønnsnemnda er rigget for å ta hensyn til hvordan arbeidstidsunntak påvirker legers arbeidsbelastning og helse. Det ansvaret ligger hos Legeforeningen. Det er fagforeningen som har innsikten og mandatet til å forhandle frem ordninger som både sikrer forsvarlig arbeidstid og gode tjenester til pasientene.
Bryter Grunnloven?
Regjeringens forslag til ny fastlegeforskrift viderefører både legevaktplikten og plikten til å delta i andre offentlige allmennlegeoppgaver. Vi stiller spørsmål ved om dette er forenlig med Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Saken forverres av at ordningen ble videreført av Rikslønnsnemda i 2021, selv etter at vi gikk til streik for å få den endret.
Erfaringene siden 2013 viser at slike pålegg ikke er nødvendige. Mange kommuner har funnet løsninger som fungerer. Noen ansetter egne legevaktleger, mens andre bruker intervallordninger eller inngår lokale avtaler med egne satser for legevakt. Dette er tiltak som bidrar til stabilitet og bedre rekruttering.
De gode løsningene, arbeidsmiljø og pasientsikkerhet sikres nemlig best gjennom frivillighet lokalt.
Vi har vært tydelig på at Helse- og omsorgsdepartementet må rydde opp i disse forhistoriske arbeidsvilkårene. Nå har vi sjansen til, som regjeringen selv sier, «å fornye, forsterke og forbedre» fastlegeordningen. Endres ikke ordningen med legevakt, lar vi den sjansen gå til spille.
Ingen oppgitte interessekonflikter
