Var dette den viktigste sykehustalen vi har hørt?

Vi har hørt den før: En nøktern gjennomgang av hvordan den sittende helsestatsråden ønsker at milliardene som overføres til de regionale helseforetakene skal brukes. For mange høres det ut som «årets satsing er...»

Men denne var annerledes. Det er det flere grunner til.

Den mest opplagte er at den varslede «Nasjonal helse- og samhandlingsplan» er blitt forsinket. Den skulle etter planen ha blitt lagt frem før jul. I den var det ventet at det ville komme endringer i finansieringsmodellen for sykehusene. De mistankene ble bekreftet da Ingvild Kjerkol leste opp talepunktene sine, som serverte tre betydelige endringer som vil styrke økonomien i helseforetakene.

Blant det viktigste er at regjeringen gjør noe med egenkapitalkravet på 30 prosent, som tvinger helseforetakene til å spare betydelige beløp på driften før de låner for å bygge, settes ned til 10 prosent. Det betyr på den ene siden at foretakene kan låne mer, men det viktigste er at man slipper å utarme driften for å sette av penger på samme nivå man har måttet til nå. Det vil utvilsomt lette en byrde fra de sykehusene og helseforetakene som har store behov for å bygge nytt. For Helse Sør-Østs planer for nytt Mjøssykehus vil det kunne bety at lånerammen kan økes med om lag 800 millioner kroner – penger sykehuset selv hadde måttet spare opp med den gamle modellen.

I tillegg tilbakeføres rentemodellen for statlige lån som ble endret i 2018 under Solberg-regjeringen. Da ble renten ble knyttet opp til rentenivået i det private markedet, men nå går man tilbake til modellen fra før 2018, der det er statlige renter som styrer nivået. Det vil anslagsvis gi en årlig besparelse på 200-300 millioner kroner totalt for foretakene – på sikt milliardbeløp under hele låneperioden. 

Mens kommunene er blitt kompensert 100 prosent for demografiske endringer, har sykehusene bare fått dekket 80 prosent av de ekstra kostnadene – de resterende 20 prosent har det vært en forventning om at blir dekket inn gjennom effektivisering av driften. Dette har sykehusene slitt med. Fra 2025 forsvinner denne delingen, og sykehusene skal kompenseres 100 prosent. Det opprettes et eget teknisk beregningsgrunnlag for sykehussektoren. Dette vil anslagsvis bety en halv milliard kroner mer til sykehusene.

I tillegg varslet Ingvild Kjerkol konkrete forslag for å løse opp i den betente omorganiseringen i Helse Nord. Det kan ses på som departemental innblanding, men samtidig er det nettopp fraværet av helseministeren i omorganiseringsdiskusjonene som har vært tydeligst i den politiske kritikken. 

Ved å putte Forsvarets behov for helsetjenester inn i ligningen, opprettholdes plutselig akuttjenestene ved sykehuset i Narvik. Om ikke annet viser det at helsetjenestene ikke er en isolert størrelse i den intrikate samfunnsveven, men at «alt henger sammen med alt».

Når også akuttkirurgien i Lofoten fredes, er det et uttrykk for at potensielt vanskelige diskusjoner i regjeringen om omorganiseringen i Helse Nord allerede er tatt. Nå kan regjeringspartnerne, som hittil har vært rykende uenige om fremtidig sykehusstruktur i nord, med relativ enkelhet banke gjennom de forslagene som til slutt kommer fra det nordligste regionale helseforetaket.