Skynd dere – det haster med å endre samfunnsmedisinens kår i kommunene

REGJERINGENS FOLKEHELSEMELDING ble lagt frem fredag 31. mars. Hovedmålet med denne nasjonale strategien er å jevne ut sosiale helseforskjeller, og det ble presentert stor vilje til å nå målet. Utjevning av sosiale helseforskjeller er den viktigste delen av folkehelsearbeidet.

Regjeringen skriver i folkehelsemeldingen at kommuneoverlegen er sentral for å fremme folkehelsen, og å sikre befolkningen mot helsefare. Man knytter kommuneoverlegen til samfunnsrettede tiltak som er grunnleggende for å jevne ut sosiale helseforskjeller. Hvis kommuneoverlegen skal bidra i dette arbeidet, trenger vi kapasitet, omforent rolleforståelse og god plassering i kommunens organisasjon.

SAMFUNNSOPPDRAGET. Grunnlaget for å utjevne sosial ulikhet i helse, ligger hovedsakelig i kommunenes overordnede prioritering og samfunnsutvikling. Kommunens samfunnsoppdrag er å levere alle typer tjenester; infrastruktur, vann og avløp, boliger, skoler, barnehager, og i tillegg helsetjenester.

Utjevning av sosiale faktorer som har betydning for å skape og beholde god helse, skjer ikke i kommunenes helsetjeneste.

Helsetjenestens samfunnsoppdrag er smalere, den utreder og behandler risikofaktorer og sykdom, lærer opp pasienter og utdanner helsepersonell.

FOREBYGGING - OG HELSEFREMMING. Riktig nok har kommuneoverlegen tradisjonelt vært involvert i forebyggende arbeid. Men skal vi, slik Helsepersonellkommisjonen spår, møte de store demografiske endringene med færre helsearbeidere på jobb, holder det ikke bare å sette inn forebyggende innsats. Vi må i tillegg legge større vekt på helsefremmende arbeid.

Forskjellen på forebyggende og helsefremmende arbeid er at helsefremmende tiltak gjerne rettes mot absolutt alle, hele befolkningen. Forebyggende tiltak rettes ofte mot enkelte risikoutsatte grupper eller et utvalg av befolkningen. Helsefremmende arbeid foregår nettopp gjennom kommunens samfunnsoppdrag, særlig i samfunns- og byutviklingen, i oppvekstsektoren og innen miljørettet helsevern. Det er her samfunnsmedisineren må fokusere sin innsats, på det som skjer før møtet med helsetjenesten og kommunens omsorgstjenester.

EN TAPT SAK? Helsefremmende arbeid for å utjevne sosial ulikhet, vil fortsette å tape når man nå fortsetter å kalle samfunnsmedisineren for «kommuneoverlege».

En «kommuneoverlege» plasseres erfaringsmessig organisatorisk inn i helsetjenesten. Følgelig får samfunnsmedisineren raskt fulle arbeidsdager i virksomheter som skal reparere og lindre uhelse. Kommuneoverlegen kommer til å fortsette å jobbe med fag- og rekrutteringsansvar for legevakter, administrasjon og ledelse av fastlegeordningen samt kombiroller i klinisk arbeid. Regjeringens ønske om helsefremmende folkehelsearbeid må fremdeles vike i kommunene.

SEKKEBETEGNELSE. Det er etter mitt syn for få leger inn i kommunal- og virksomhetslederstillinger i kommunen, for eksempel som ledere for legetjenestene. Slike stillinger blir ikke attraktive med mindre de benevnes «kommuneoverlege», fordi det med tittelen følger mer forsvarlige lønnsvilkår og rettigheter til permisjonsordninger.

Slik praksis gjør kommuneoverlegebegrepet og kommuneoverlegestillingen til en sekkebetegnelse uten klart innhold. Hvis man hadde gått bort fra kommuneoverlegetittelen og heller knyttet insitamentene tydeligere til det å være samfunnsmedisinsk lege i kommunen, ville man ha fått et mye større handlingsrom.

UUSIKKERHET OG FRUSTRASJON. Mange steder er det relativt høy utskifting når det gjelder kommunale toppledere. Uten helt klare føringer fra sentralt hold bruker samfunnsmedisiner i kommunen kontinuerlig ressurser på å forklare sitt fag og befeste sin stilling overfor stadig skiftende toppledere. Fremtiden forblir preget av usikkerhet og frustrasjon.

Samfunnsmedisinens kår i kommunene ble altså ikke nevneverdig bedre etter at folkehelsemeldingen ble presentert. Iallfall ikke med det første. I februar 2022 fikk Helsedirektoratet i oppdrag av helse og omsorgsdepartementet å levere innspill om videreutvikling av kommunelegefunksjonen, herunder kapasitet og vurdering av normtall, kompetanse, tilgjengelighet og oppgaver. Dette som forarbeid nettopp til Folkehelsemeldingen 2023.

SKYND DERE! Nå skal Helsedirektoratet, kommunesektoren og Legeforeningen utarbeide en nasjonal veileder for de kommunale samfunnsmedisinske oppgavene som også inkluderer oppgavene og funksjonen til kommuneoverlegen. Men skynd dere, det haster! For hver dag som går svekkes det samfunnsmedisinens og med det folkehelsearbeidets posisjon i kommunene.

Når den nasjonale retningslinjen kommer, håper jeg man tør å være tydelig overfor kommunene. Man må rydde betydelig opp i titler, oppgaver og plassering i kommuneorganisasjonen. Disse føringene må også gjenspeiles i spesialistutdanningen i samfunnsmedisin slik at vi får en omforent forståelse av vårt samfunnsoppdrag. Dette må til hvis samfunnsmedisineren skal ha en reell mulighet til å bidra til at visjonene i regjeringens folkehelsemelding blir oppfylt.

Ingen oppgitte interessekonflikter