Folkehelsemeldingen: Heretter skal kommuneleger ha tittelen kommuneoverlege
Regjeringen understreker betydningen av kommunelegenes rolle for folkehelsen i den nye folkehelsemeldingen, og vil gjennomføre flere endringer for å styrke funksjonen.
Fredag ettermiddag ble regjeringens folkehelsemelding presentert. Ifølge regjeringen er den røde tråden å jevne ut helseforskjeller.
Ett av temaene i meldingen til Stortinget er endring og tydeliggjøring av funksjonen til kommunelegene. Endringen innebærer en tydeligere beskrivelse av hva rollen skal inneholde, en ny-utarbeidet veilleder som skal sikre at alle kommuner tilbyr samme tjeneste, og en endring i tittel.
Heretter skal kommuneleger ha tittelen kommuneoverlege, også i lover og regelverk.
– Dette handler både om kompetanse og om å gjøre rollen tydeligere, slik at kompetanse brukes riktig og der den har størst effekt. Dette vil styrke folkehelsa, svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol Dagens Medisin på spørsmålet om hvorfor endringen kommer.
Kjerkol sier håndteringen av koronapandemien er et stikkord.
– Vi ønsker å tydeliggjøre komununeoverlegens rolle slik at kompetansen blir brukt riktig, og at den blir brukt med størst mulig effekt. Dette er et viktig bidrag for styrket folkehelse som også ble påpekt av koronakommisjonen. Kommuneoverlegen representerer en kritisk faktor både for å ivareta smittevernarbeid, men også samfunnsmedisinsk kompetanse. Så det følger vi opp i vår første folkehelsemelding, sier hun.
Spilte en sentral rolle i pandemihåndteringen
Ifølge Kjerkol viser erfaringer fra koronapandemien at kommuneoverlegene spilte en svært viktig rolle i håndteringen av denne.
– Derfor er det viktig å sørge for at denne funksjonen er godt dekket i alle kommuner. Det er derfor også viktig å se på interkommunale samarbeid der det er aktuelt og nødvending, for eksempel i små kommuner, sier hun.
Det er også viktig å sikre at funksjonen er på plass, uavhengig av person i rollen.
– Koronakommisjonen påpekte at de kommuneoverlegen som var på post, strekte seg lenger enn man kan forvente. Den avdekket også sårbarheten. Dette er en funksjon kommunen må sikre slik at man ikke blir avhengig av enkeltpersoner. En nasjonal veileder vil hjelpe på dette, sier hun.
Regjeringens grep for å styrke kommuneoverlegefunksjonen kan oppsummeres i tre punkter:
- Utarbeide en nasjonal veileder for de samfunnsmedisinske oppgavene til kommunene, og for oppgavene og funksjonene til kommuneoverlegen.
- Endre tittelen kommunelege til kommuneoverlege i regelverket.
- Vurdere hvordan kommunene sitt samfunnsmedisinske ansvar kan ivaretas ved interkommunale løsninger og tiltak for styrke samfunnsmedisinsk kompetanse for kommuneoverleger.
Kan ikke være avhengig av enkeltpersoner
For å sikre en felles håndtering i fremtiden, sier helse- og omsorgsministeren at det er nødvendig å klargjøre og tydeliggjøre hvilke oppgaver og kompetanse kommuneoverlege-funksjonen skal ha.
– Det er viktig at denne ressursen ikke er avhengig av enkeltpersoner, sier Kjerkol.
Veilederen som utarbeides skal blant annet sikre at kommunene har et reflektert forhold til dette. Den skal også omhandle tema som tilgjengelighet og bemanning, for å sikre at man har den nødvendige samfunnsmedisinske kompetansen på plass til enhver tid.
– Veilederen skal omhandle kommuneoverlegens samfunnsmedisinske oppgave - både medisinskfaglige-oppgaver, og det å være en medisinskfaglig rådgiver for helsepersonell i kommunen, sier Kjerkol.
Avgjørende for folkehelsearbeidet
Kjerkol understreker at kommuneoverlegene har en svært viktig rolle i folkehelsearbeidet, og at regjeringen med disse endringene ønsker å bevisstgjøre kommunene på å ta med seg kommuneoverlegen og det samfunnsmedisinske perspektivet inn i alt kommunalt arbeide. På tvers av sektorer.
– Kommuneoverlegene er avgjørende for folkehelsearbeidet og en nøkkelperson for å håndtere kriser, men representerer også medisinskfaglig kompetanse som bør få innflytelse på all samfunnsplanlegging og funksjoner. Om det gjelder planlegging av gangveier, sykkelvei, skoler, barnehager eller arbeid med arealplaner - i tillegg til å utvikle helsetjenestene i kommunen, sier hun og minner om at folkehelse handler om å holde befolkningen frisk lengst mulig.
– Det samfunnsmedisinske perspektivet er viktig - i tillegg til oppgavene kommuneoverlegene har under kriser, understreker hun.
Må ta læring av pandemien
Ministeren mener grepene regjeringen tar både vil sørge for at alle kommuner har riktig og tilgjengelig kompetanse på plass, og sørge for en kontinuitet i folkehelsearbeidet.
– Dette vil ha avgjørende effekt på å håndtere helsekriser, samt at kommunene blir i stand til å utføre det folkehelse- og smittevernloven pålegger kommunene. Kommuneoverlegene har en veldig viktig oppgave, derfor er det viktig å klargjøre disse oppgavene i en felles, nasjonal veileder.
Kjerkol trekker igjen tråden tilbake til koronapandemien, og noe av læringspunktene i ettertid:
– Vårt lodd er å ta læring av pandemien, og forberede oss på nye helsekriser. Det kan være flom, diverse forurensing eller vannforsyning, der folkehelse trues. Derfor er det så viktig å ha faglig kompetanse på plass, sier hun.
