– Det er et stort potensial for å forebygge kreft

– Kreft, som andre ikke-smittsomme sykdommer, er karakterisert ved at sykdomsbyrden i veldig stor grad er tilknyttet de eldre, og vi blir stadig flere eldre, sier Knut Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet (FHI).

Et viktig mål er å forebygge tidlig kreft, altså å utsette kreftsykdom mest mulig. Men det å forebygge seg helt ut av kreft, er mer krevende, medgir Klepp.

– Lever folk lenge nok, vil det fortsatt være mange som blir rammet av kreft.

– Vi får flere og flere kreftoverlevere, så det er også viktig å se på hvordan vi aktivt kan forebygge krefttilbakefall og redusere risikoen for andre ikke-smittsomme og kroniske sykdommer i denne gruppen.

Tobakk, alkohol, kosthold og inaktivitet er fire viktige risikofaktorer for kreft, forteller han. Disse risikofaktorene gjelder også for andre ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdom og diabetes, så gevinsten ved den forebyggende innsatsen kommer på flere områder.

– Stort potensial

I en rapport som ble publisert tidligere i år, beregnet forskere i Kreftregisteret at i en «ideell verden» – hvor ingen er eksponert for røyk, ingen blir solbrent og ingen drikker alkohol – ville 13.000 av fjorårets 20.000 krefttilfeller ha vært unngått.

– Det er et stort potensial for å forebygge kreft, og vi har etter hvert fått mye kunnskap om hva som skal til for å lykkes, sier Klepp.

Han forteller at man blant annet har lært mye om effektive tiltak, gjennom arbeidet som ble gjort for å redusere sigarettrøyking.

– Røyking var lenge en av de viktigste risikofaktorene for en rekke kreftformer. Vi har lært mye om hvilke tiltak som gjorde at vi klarte å snu trenden når det gjelder sigarettrøyking.

Klepp forteller at de også har fått mye kunnskap om hvordan ulike virkemidler virker sammen, ved å se på hvordan man har jobbet for å få ned antallet dødsulykker og alvorlige ulykker i trafikken.

– Her har man sett helhetlig på trafikksystemet, på hvordan man kan separere biler og myke trafikanter, på hvordan bilene kan gjøres tryggere og på hvordan trafikkopplæringen kan bli bedre.

– Vi ser at samspillet mellom ulike virkemidler er viktig for å få til en endring.

Systemperspektiv

Samtidig er kreftforebygging komplekst, fordi risikofaktorene og virkemidlene ligger i mange ulike sektorer. Derfor er det viktig med et tydelig system- og befolkningsperspektiv i det forebyggende arbeidet, påpeker Klepp.

– Veldig mye av det forebyggende arbeidet retter seg inn mot enkeltindivider. Det er viktig, men det må være en balanse, så man også har tiltak som treffer befolkningen, og da særlig med tanke på å redusere sosial ulikhet.

Klepp mener det er et potensial for forebygging i alle de ulike gruppene i samfunnet, og påpeker at man trenger et visst overskudd for å kunne foreta de sunne valgene.

– Det er nok sånn at det er mer kunnskap om hva man bør gjøre enn det som praktiseres. Noen grupper er mer opptatt av helse, og har økonomiske og sosiale ressurser til å klare å sette av tid til fysisk aktivitet og til å ha et sunt kosthold, som ofte er dyrere enn den usunne maten. Dermed blir det så viktig å gjøre de sunne valgene enkle og tilgjengelig for alle grupper.

Regjeringens stortingsmelding om folkehelse legges frem fredag 31. mars.

– Regjeringen har signalisert at ny politikk for å redusere sosial ulikhet tilknyttet helse er noe de vil adressere her. Vi forventer også tydelige meldinger på tobakksfeltet.

Vinn-vinn

Les også:

Forskning: Betydelige helsegevinster ved å gå fra å være inaktiv til litt aktiv

Samme dag ventes det også at de nye nordiske næringsstoffanbefalingene legges ut på høring.

– Der vil det komme viktige kostholdsanbefalinger både med tanke på helse og bærekraft.

– Når det gjelder forebygging av kreft, er det interessant hvordan forebyggingen også kan understøtte arbeidet med bærekraft- og klimautfordringene.

Han peker på at det er en rekke vinn-vinn-situasjoner. For eksempel når det gjelder fysisk aktiv og transport – ved at man er aktiv og bruker bena eller sykkel for å komme seg frem. Et annet eksempel er at et mer bærekraftig kjøttforbruk også er i tråd med de nasjonale kostrådene.

– Slike eksempler må vi lete frem og virkelig synliggjøre, sier Klepp.

Les også: Unge bombarderes med livsstilsinformasjon: – Det er et konstant press

Leder EU-samarbeid

Forebygging av kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer har også blitt en viktig strategisk satsing i EU.

– EU-kommisjonen har virkelig tatt tak i dette. Nå har man startet et myndighetsarbeid – en joint action. Dette er en satsing i størrelsesorden på en milliard kroner, noe som er mye større enn man har sett på dette feltet tidligere. Og det er et viktig mål å redusere sosiale ulikheter i helse.

Norge har blitt bedt om å koordinere dette europeiske arbeidet. Det er ledet av FHI og Helsedirektoratet, og Klepp er faglig leder for satsingen.

Han forteller at EU-kommisjonen ser at det er mye fragmentert aktivitet når det gjelder forebygging, og ønsker en mer helhetlig tilnærming. Målet er at man skal klare å skalere opp det som er veldokumenterte eller lovende tiltak.

– På en rekke områder ser vi at det er viktig med et samsvar i innsatsen landene imellom, som for eksempel når det gjelder å markedsføre usunne produkter over landegrensene, og når det gjelder ulike avgiftsnivåer.

For eksempel har man sett at handelslekkasje er en utfordring når myndighetene skrur opp avgiftene på produkter man ønsker å redusere forbruket av.

– Handel i Sverige var et argument for å ta bort sukkeravgiften i Norge. Derfor har det blitt slik at sjokolade blir billigere, mens prisene på mat øker. Det er helt imot det som er ønskelig i et forebyggende perspektiv.

Les også: Rapport: Folkehelsearbeidet må starte allerede i barnehagealder

Sunn skatteveksling

I EU-samarbeidet er man opptatt av å se mer samlet på økonomiske virkemidler, forteller Klepp. Sunn skatteveksling handler om å bruke avgifter og subsidier for å nå målene om bedre folkehelse. Er det mulig å øke avgiften på varer som ikke har noe næringsverdi og er helseskadelige, og samtidig kanskje redusere pris på de sunnere produktene?

– I tillegg er det en rekke reguleringer på plass i de ulike landene, som i liten grad etterleves. Hvilket potensial er det i å ha bedre overvåkning og tilsyn med det regelverket som faktisk er vedtatt og eksisterer?

Lokalsamfunn og ulike arenaer for forebygging er også noe som vektlegges i EU-samarbeidet. Det samme er det å identifisere personer med høy risiko for kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer.

– Bestillingen fra EU-kommisjonen er veldig tydelig på at man må nå alle grupper for å bidra til å redusere ulikhet i helse, ulikheter knyttet til minoritetsgrupper og kulturell variasjon. I tillegg må man redusere ulikhet i helsekompetanse – vi må sikre at alle har tilgang til god informasjon.

Aktuelt:

Fysisk aktivitet og forebygging: – Viktig å starte med barna og følge dem gjennom livet