Fysisk aktivitet og forebygging: – Viktig å starte med barna og følge dem gjennom livet

I en forskningsanalyse som nylig ble publisert i British Journal of Sports Medicine, har forskere samlet data fra hele 196 studier med totalt 30 millioner mennesker, for å se på sammenhengen mellom aktivitetsnivå på fritiden og risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdom og kreft.

Resultatene viser en sterk sammenheng mellom å tilfredsstille det som ifølge anbefalingene fra helsemyndighetene er et minimumsnivå av aktivitet, 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke, og redusert risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdom og kreft.

Men også ved bare halvparten av anbefalt aktivitetsnivå, minst 75 minutter per uke, fant forskerne en ganske sterk sammenheng mellom aktivitetsnivået og helseutfall.

– Det er med på å støtte opp under at «every step counts», hvert skritt teller, sier professor Sigmund Anderssen ved Norges idrettshøgskole (NIH) til Dagens Medisin.

Les mer om studien: Betydelig helsegevinst ved å gå fra å være inaktiv til litt aktiv

Likevel er det mange som ikke er aktive nok.

– Flere yrkesgrupper kan bidra

NIH-professoren holdt nylig innlegg om fysisk aktivitet under fagkonferansen 6. nasjonale konferanse om hjertet og hjernen i sesjonen «Hvordan kan man få til livsstilsendringer i praksis?»

Anderssen som tidligere var leder for Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet, mener det ikke nødvendigvis er slik at legene skal bruke mye tid på å gi pasientene livsstilsråd, men understreker samtidig at det er viktig å hjelpe dem som trenger det, med å komme i gang og å følge dem opp over tid.

– Jeg tror ulike yrkesgrupper – for eksempel helse- og treningsfysiologer - må kunne ta imot disse pasientene. Det er ikke sikkert leger skal bruke mye av tiden på dette, men det er viktig at leger bruker autoriteten sin og er veldig tydelige overfor pasientene på at det er en god idé å bruke kroppen. Det er svært sjeldent at fysisk aktivitet sammen med medikamenter frarådes.

Så kan legene gjerne slippe taket og la noen andre ta over, mener professoren, som peker på frisklivssentralene i kommunene som et godt alternativ.

– Forebygging i nesten hver konsultasjon

Marte Kvittum Tangen som er leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), viser til at forebyggende arbeid er en viktig del av fastlegens oppgaver.

– De aller fleste konsultasjoner inneholder et eller annet element av forebygging. Både når det gjelder å forebygge fremtidig mulig sykdom, men også for dem som har fått sykdom, for å hindre at det blir verre, og for å bidra til at de kan leve best mulig med sykdommen de har fått.

Kvittum Tangen forteller at det har en effekt når fastlegene tar opp slike temaer med pasientene.

– Det vi har oppmerksomhet på, fanger pasientene opp som viktig. For eksempel kan bare det å stille spørsmål om fysisk aktivitet, bidra til at pasientene øker aktiviteten.

Når det gjelder individuell forebygging, handler det om å kjenne pasienten og finne de tiltakene som vil være gjennomførbare, forteller NFA-lederen.

– Svaret er ikke alltid en oppfordring om å betale mye for å være medlem av et treningssenter eller om å gi en henvisning til frisklivsenteraler. Det kan være utmerket for noen, mens for andre pasientgrupper vil det medføre en ekstra belastning.

– Vi vet at de som har dårlig økonomi, har økt risiko for sykdom. Jeg tror ikke det er lurt å at de får en tilleggsbelastning ved å pålegges høye treningsavgifter – eller dårlig samvittighet for at de ikke har råd til det.

Det finnes veldig mange andre gode måter å være i aktivitet, sier Kvittum Tangen og understreker at hun ikke er negativ til frisklivssentraler.

– For noen fungerer det best hvis de tar del i gruppebasert aktivitet, kanskje forpliktelsen øker sannsynligheten for at de gjennomfører over tid. Da kan frisklivssentralen være aktuell. Men mange kommuner har bare dagtilbud som ikke passer for alle.

Noen kommuner har ikke frisklivssentral eller noe slikt tilbud i det hele tatt. Mens andre har et tilbud, uten at de har definert som en frisklivssentral, forteller hun.

– Hårreisende

Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og leder for Norsk Forening for Helse- og Treningsfysiologer (NFHT), forstår ikke hvorfor fysisk aktivitet ikke brukes mer både med tanke på forebygging og behandling.

– Det er så tette paralleller mellom fysisk aktivitet, funksjonsevne og helse at det er hårreisende at vi ikke legger mer vekt på fysisk aktivitet som forebygging og behandling, sier Mathisen til Dagens Medisin.

Hun påpeker at helse- og treningsfysiologer minimum har en bachelorgrad bak seg og dermed har godt, faglig forankret kompetanse både til å kunne hjelpe voksne, barn og eldre i gang med gode rutiner for fysisk aktivitet. I tillegg har de en forståelse for psykiske og somatiske lidelser og sykdomsmekanismene som ligger bak disse, slik at de kan skreddersy opplegg for pasienter som har behov for det, ifølge Mathisen.

I dag jobber helse- og treningsfysiologer for eksempel på treningssentre eller de finnes i ulike helse- og behandlingsklinikker.

– Vi i NFHT jobber også for at vår kompetanse er mer tilstedeværende i kommunale helsetilbud som frisklivssentraler og andre større behandlings- og opptreningsenheter, sier Mathisen.

Samfunnsansvar

I tillegg til den individuelle forebyggende aktiviteten tilpasset akkurat den ene pasienten, er det viktig med strukturelle grep. For når man snakker om tilrettelegging av fysisk aktivitet for hele befolkningen, er det et samfunnsansvar, understreker NFA-leder Marte Kvittum Tangen.

– Det må være samfunnets ansvar å se på hvilke tiltak som er riktig på gruppenivå, som gjør at vi endrer den negative trenden hvor flere og flere er fysisk inaktive. Jeg er spesielt bekymret for at barn er mer inaktive nå.

Hun mener det er viktig å skille mellom de to nivåene, og ikke legge alt ansvaret på helsetjenesten.

– Det handler også om riktig ressursbruk og bærekraft i helsetjenesten.

– Viktig å starte med barna

Kvittum Tangen understreker at når det gjelder fysisk aktivitet som forebygging av helseproblemer, er det viktig å starte med barna og følge dem gjennom livet.

– Da er skolen en nøkkelarena. Det er veldig viktig at det er et element av fysisk aktivitet hver eneste skoledag.

Hun påpeker at det kan være lurt å tenke mer differensiert i skolen også.

– Kanskje man også i skolen skal finne individuell tilpasset fysisk aktivitet – ulike personer har ulike behov og forutsetninger.

Også Mathisen understreker at den innsatsen som legges i å gi en god opplevelse av fysisk aktivitet tidlig i livet, er svært viktig for holdningen til fysisk aktivitet gjennom livet.

– Skolen må starte med å gi alle en god opplevelse av kroppsøvingsfaget. Og da er faglærte kroppsøvingslærere i grunnskolen viktig. De har kunnskap om hvordan man kan favne om alle behov, for eksempel når barn har utfordringer med syn, hørsel og funksjon, så alle får en god opplevelse og kan mestre på sitt nivå.

Hun viser til at det i 2020 kom en ny læreplan i kroppsøvingsfaget der ferdighetskravene er sterkt redusert. Det skal ikke lenger legges så mye vekt på hvor langt du kan hoppe eller hvor fort du løper 60 meter - barna skal bedømmes for innsats, samarbeid og individuell utvikling over tid.

«Faget skal motivere elevene til livslang bevegelsesglede og til å holde ved like en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil ut fra egne forutsetninger», heter det i beskrivelsen.

– Som tenåringsforelder ser jeg veldig mye innslag av ferdighetstesting fremdeles. Vi må vekk fra det og ta tak i det som legger opp til bedre mestring for alle, sier Mathisen.

Også i idretten blir det vanskeligere å legge til rette for alle, hvis det er sånn at alle er opptatt av å prestere og vinne, påpeker hun.

Forventer folkehelsegrep:

Dette mener helsepolitikere om reklamepress mot barn

– De som synes det er gøy å spille for eksempel håndball, men ikke er like opptatt av prestasjon, eller har talent til å være god, faller gjerne ut fordi det fort blir seriøst. Idretten har en rolle i å gi et tilbud til dem som synes det er gøy, uten å ha det veldig store talentet eller behovet for å satse.

Les også: Helseaktører vil ha 18-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke

Funksjonsfriske eldre – så lenge som mulig

Det er også viktig å huske på de eldre i denne sammenhengen, påpeker NFA-leder Kvittum Tangen.

– Fysisk aktivitet har også fantastisk god effekt for eldre, både for bedre å håndtere sykdommer man får som eldre, men også for å forebygge sykdom hos eldre. Det handler om alt psykisk helse til fallforebygging, forebygging av kreft og hjerte- og karsykdom, sier Kvittum Tangen.

Også NIH-professor Sigmund Anderssen er tydelig på at det er viktig å tilrettelegge for trening for å forebygge sykdom, styrke kroppen og øke livskvaliteten, ikke minst når det gjelder ulike pasientgrupper og eldre.

Han viser til at en del eldre mennesker ikke klarer å reise seg opp på egenhånd, ikke på grunn av sykdom, men fordi de mister styrken sin fordi de sitter for mye stille.

– Vet vi at det er et ekstremt potensial, man er like trenbar når man er 90 år som når man er 25 år, selv om muskelmassen når man er eldre, er betydelig mindre, sier professoren.

– Når vi går inn i eldrebølgen, kan jeg ikke skjønne noe annet enn at vi må sørge for at eldre mennesker skal være funksjonsfriske lengst mulig og klare seg selv. De skal ikke nødvendigvis bo hjemme hele tiden, men det er mye mestring i det å klare seg selv. Og der har vi trening og aktivitet som et veldig enkelt middel, men vi må få det ut i systemet, legger han til.

Aktuell debatt: «Folkehelse er usynlig – og en utfordring for barna våre»

– Må forebygge behovet for helsehjelp

Mathisen viser også til at det er mye snakk om sykepleiemangel, belastning på helsevesenet og kapasitetsproblem med en eldrebølge i emning.

– Da er det kjempeviktig å legge inn tidlig innsats som forebygger behovet for helsehjelp, og øker funksjonsevne og selvstendighet. Men så lenge vi ikke har statlig finansiering av slikt tilbud, blir det opp til hver enkelt kommune, sier hun.

NFHT-lederen påpeker at mange kommuner har nok med å dekke behandlingsbehovet, og at det da blir vanskelig å tenke langsiktig og forebyggende.

– Hvis de har problemer med å drifte frisklivssentraler, kan det bli vanskelig å jobbe forebyggende, eller også å prioritere å ha et eget tilbud rettet mot eldre. Men vi må snu på tankegangen, og i stedet for bare å slukke branner, må vi tenke langsiktig og forebygge sykdom og funksjonsfall.

Hun medgir at hun på bakgrunn av tidligere erfaring, ikke har de store forhåpningene om offentlige tiltak og endringer knyttet til regjeringens folkehelsemelding som legges frem fredag 31. mars.

– Med det folkehelsebildet som vi har, med utfordringene vi har fra barndom til grav, trenger vi mer initiativ fra politikere. Det må tilrettelegges mer for et bedre samarbeid mellom stat og kommune, og mellom stat og ideelle aktører, slik at det blir lettere å gi et godt tilbud til alle.

– Dessverre ser jeg stadig politikere som sier at man skal gi mer informasjon så flere kan gjøre informerte valg. Men vi må snarere tilrettelegge og utforme samfunnet og politikk – les: finansiering – slik at alle har mulighet til å gjøre de gode valgene, sier Mathisen.

Les også:

Forskning: Betydelige helsegevinster ved å gå fra å være inaktiv til litt aktiv