Når globale analyser ikke må oversettes til norsk virkelighet
Redaktøren i The Lancet spør om høye legemiddelpriser virkelig gir mer innovasjon – og konkluderer med at det er en «falsk lovnad». Det er en viktig debatt, men den gjelder ikke nødvendigvis norsk virkelighet. Hvorfor? Fordi vårt system, våre insentiver og vår helsepolitiske kontekst er annerledes.
Annonse kun for helsepersonell
I Norge har vi en tungt offentlig finansiert forskningssektor, og legemiddelindustrien samarbeider tett med akademia. Økte investeringer i legemidler kan faktisk styrke samarbeidet og bidra til mer klinisk forskning her hjemme. For et lite land som Norge kan konkurransedyktige priser og forutsigbarhet være et insentiv for industrien til å legge forskings- og utviklingsaktivitet hit – kanskje særlig innen presisjonsmedisin og sjeldne sykdommer.
Så før noen ser sitt snitt til å importere europeisk kritikk ukritisk: Vi trenger å styrke vårt eget system
Norge er ikke Storbritannia
The Lancet antyder at legemiddelselskaper bruker pris som et røykteppe for strategiske valg de ville tatt uansett. Men nå må vi huske at Norge ikke er Storbritannia. Vi har et annen politisk og regulatorisk system. Vi er ikke under samme press fra USA som Stortbritannia, eller avhengig av ett selskap for å balansere statsbudsjettet, som Danmark. Tvert imot: Norge kan være en attraktiv testarena for kliniske studier og tidlig implementering av nyskapende medisiner fordi vi har et godt helsevesen, kvalitet i helsedata og høy tillit til myndighetene.
Det er riktig at mye innovasjon starter i offentlig sektor – også i Norge, men uten industrien stopper økosystemet. Det er industrien som har kapasitet til å sørge for at produktene ikke bare forblir i laboratoriet, men faktisk når ut til pasientene som trenger dem. En balansert modell med insentiver til begge parter er nødvendig. Norge har begrenset kommersialiseringskraft alene; samarbeid med internasjonale aktører er avgjørende for at norsk forskning skal nå pasientene. Og det klarer vi heller ikke uten et grunnleggende godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Annonse kun for helsepersonell
Foreslår penger til offentlig forskning
The Lancet foreslår at penger bør gå til offentlig forskning, ikke til høyere legemiddelpriser. Men i Norge har vi allerede høy offentlig forskningsfinansiering. Fortsetter vi likevel som et land med så høy BNP og så lav betalingsvilje kan det føre til at pasienter i Norge må vente mye lenger på nye behandlinger – det rammer pasientene og det rammer samfunnet. Vi må balansere kostnadskontroll med vilje til å betale for innovasjon.
Konklusjonen er enkel: The Lancet har rett i at høyere betalingsvilje alene ikke skaper innovasjon. Men i Norge er problemet komplekst og med et uforutsigbart system som gjør det vanskelig å koble innovasjon og tilgang. Så før noen ser sitt snitt til å importere europeisk kritikk ukritisk: Vi trenger å styrke vårt eget system. Det handler om mer forutsigbarhet, bedre samhandling og insentiver som gjør Norge til et attraktivt sted for forskning og innføring av nyskapende behandlinger.
Ingen oppgitte interessekonflikter
