Hva med litt fakta i sykehusdebatten?
Det er nødvendig å samle inn nok informasjon til å stille rett diagnose, fremfor å skrive ut medisin man ikke aner om virker.
Skal man tro det man leser i media, skal for mye administrasjon og for mange direktører være roten til alt som er vondt og vanskelig i helseforetakene. Fakta viser imidlertid at dersom sykehusene har et problem, så er det i hvert fall ikke at det er for høy direktørtetthet. Gruppen med administrativt ansatte vokser dessuten mindre enn gjennomsnittet i sykehusene.
En opplyst debatt må kjennetegnes av at fakta legges til grunn.
Av de 163 000 ansatte i sykehus/regionale helseforetak, har 0,2 prosent en tittel der ordet «direktør» inngår. Det kan neppe kategoriseres som overveldende. Til sammenligning har Helse- og omsorgsdepartementet over 25 prosent ansatte som har en direktørtittel, er ekspedisjonssjef eller departementsråd. Det kan også nevnes at Stortinget har flere ansatte i sin administrasjon til å bistå og betjene 169 Stortingsrepresentanter enn hva de fire regionale helseforetakene samlet sett har for å håndtere sykehustilbudet til befolkningen. I tillegg får stortingsrepresentantene bistand av de som jobber på Stortinget, men som er ansatt av partiene selv. De ca. 550 ansatte i de regionale helseforetakene utgjør for øvrig kun 0,3 prosent av de ansatte i spesialisthelsetjenesten. En av deres oppgaver er å bidra med underlag når helse- og omsorgsministeren skal svare på de 1467 spørsmålene som stortinget stilte i forrige periode.
Ærlig arbeid
Enkelte stortingspolitikere har også problematisert at 1 av 4 årsverk i spesialisthelsetjenesten tilhører kategorien «administrasjon og service», som i SSBs definisjon er de som ikke direkte jobber pasientrettet. Dette er blant annet medarbeidere som lager og serverer mat til pasientene, vasker pasienttøy og holder sykehuset rent, rer opp senger, holder kritiske IT-systemer i gang, vedlikeholder sykehusbygningene, sørger for utbetaling av lønn til de ansatte, driver med forskning og innovasjon for å gjøre pasienttilbudet enda bedre og drifter og vedlikeholder medisinsk-teknologisk utstyr. Jeg håper vi kan være enige om at renhold, kjøkken, forskning og vedlikehold av bygningsmassen også er ærlig arbeid.
Det er en myte at administrative funksjoner har est ut i sykehusene. Siden 2015 har det blitt 13,9 prosent flere administrasjon/serviceansatte, mens det eksempelvis har blitt 31,5 prosent flere av både leger og psykologer og 19,4 prosent flere ambulansepersonell. I Dagens Medisin 12. desember påpekte Jon Magnussen at andelen ledere har hatt en svak nedgang.
Fakta og dokumentasjon
Det er enkelt å ty til kjappe løsninger i krevende debatter. Det er til ettertanke at våre øverste folkevalgte på Stortinget nylig behandlet en sak om hvorvidt de skulle pålegge regjeringen å redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med minst 20 prosent, altså i blant annet departementer, høyskoler, direktorater, sykehus, Posten, Vy og NRK. Heldigvis ble dette forslaget stemt ned. Spekter mener det er best at politikk er politikk, fag er fag og ledelse er ledelse. Det er bra, som denne saken viser, at flertallet av Stortingspolitikerne har tillit til at ledere og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet er best egnet til å organisere seg slik at politikkens mål og fellesskapets midler blir brukt på en best mulig måte.
En opplyst debatt må kjennetegnes av at fakta legges til grunn. Det er høyst nødvendig å samle inn nok informasjon til å stille rett diagnose, fremfor å skrive ut medisin man ikke aner om virker. Derfor er det nå på tide med en grundig gjennomgang av hva som fungerer bra med helseforetaksmodellen, og hva som eventuelt kunne vært bedre, slik at debatten fremover kan føres på et faktabasert grunnlag. Helsereformutvalget har et betydelig ansvar for å sikre at deres anbefalinger tar utgangspunkt i fakta og dokumentasjon, ikke stemningspolitikk.
Ingen oppgitte interessekonflikter