LOVER INGENTING: Kalkulatoren er ikke et løfte om milliardbesparelser. Den er et konkret og etterspurt verktøy for å vise hva fysisk inaktivitet koster samfunnet, og dermed synliggjøre hvilke mulige gevinster økt fysisk aktivitet kan gi på samfunnsnivå, skriver Sissel Husøy og Linda Granlund.

Hva kan Helsedirektoratets kalkulator egentlig brukes til?

Takk til Ivar Sønbø Kristiansen og Torbjørn Wisløff for et engasjert og viktig innlegg. Det gir oss anledning til å klargjøre hva Helsedirektoratets kalkulator for samfunnsøkonomiske gevinster av fysisk aktivitet faktisk er – og hva den ikke er.

Publisert

Kalkulatoren gir ikke garantier om levealder eller helsetjenestekostnader. Den gir heller ikke svar på hvilke tiltak som virker, eller hvordan man får folk i aktivitet. Det den gjør, er å synliggjøre de samfunnsøkonomiske kostnadene som kan tilskrives fysisk inaktivitet – og dermed et anslag på hvilke gevinster samfunnet potensielt kan oppnå dersom flere blir mer fysisk aktive.

Kritikken mot bruk av observasjonsstudier er kjent og relevant. Men det er også realiteten i mesteparten av folkehelseforskning. Loddtrekningsstudier over tiår finnes knapt, og observasjonsstudier er det beste vi har. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet henger sammen med lavere risiko for en rekke sykdommer, og at fysisk inaktive grupper har høyere sykdomsbyrde. Kalkulatoren bygger på dette – med tydelige forbehold. Det rettes spesiell kritikk mot Helsedirektoratet og bruk av studien om fysisk aktivitet og effekt på dødelighet. Forskerne oppsummerte med at effektstørrelsen mellom sammenhengen fysisk aktivitet og død i studien var to ganger større sammenlignet med tidligere studier, som baserte seg på selvrapporterte tall. Dette er fortsatt ukjent for mange.

Kalkulatorer har begrensninger

Det er også riktig at kalkulatoren ikke fanger opp alle kostnader ved økt levealder, og at den ikke diskonterer fremtidige gevinster. Men dette er ikke unikt. Diskontering av fremtidige helsegevinster og andre virkninger gjøres i forbindelse med samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser – for eksempel når Statens vegvesen vurderer tiltak for gående og syklende. Kalkulatoren gjør ingen beregninger av tiltak. Den gir kun et anslag på størrelsesorden av de samfunnsøkonomiske kostnadene som kan tilskrives fysisk inaktivitet, og dermed et bilde av de potensielle gevinstene ved økt fysisk aktivitet.

Når aktører som Statens vegvesen eller kommuner bruker kalkulatoren, skjer det i kombinasjon med kunnskap om tiltak og antatt effekt på aktivitetsnivå. Kalkulatoren gir da et utgangspunkt for å vurdere om tiltakene kan ha verdi – ikke alene, men som del av en bredere analyse.

Vi tar gjerne imot innspill til forbedringer. Kalkulatoren er testet av brukere i stat og kommune, og vi jobber kontinuerlig med å gjøre den bedre. Øverst i kalkulatoren kan man gi tilbakemelding.

Kort oppsummert: Kalkulatoren er ikke et løfte om milliardbesparelser. Den er et konkret og etterspurt verktøy for å vise hva fysisk inaktivitet koster samfunnet, og dermed synliggjøre hvilke mulige gevinster økt fysisk aktivitet kan gi på samfunnsnivå. Den gir et faglig forankret utgangspunkt for å løfte folkehelsearbeidet fra gode intensjoner til målrettet handling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Powered by Labrador CMS