Kan vi egentlig mosjonere oss til en billigere helsetjeneste?

Helsedirektoratet har nylig publisert en nettbasert kalkulator som skal synliggjøre gevinster ved økt fysisk aktivitet. Den spår at om en 20-åring går fra et inaktivt liv til et liv med litt fysisk aktivitet resten av livet, vil levealderen øke med nesten fire år. I tillegg kommer bedre livskvalitet. Samtidig vil helsetjenesten spare 22.000 kroner hvert eneste år til personen dør (67 år senere). Selv en 90-åring som begynner med lett mosjon, vil ifølge denne kalkulatoren leve 1,1 år lengre og spare helsetjenesten for 84.000 år per år.

NRKs Trøndelagskontor har beregnet at helsetjenesten i Ørland kommune med 10.000 innbyggere kan spare 12,6 millioner i året om de inaktive begynner å gå korte turer. For Trondheim kommune er besparelsen 235 millioner hvert eneste år eller for hele landet 6 milliarder. Det er nesten for godt til å være sant. Men er det sant?

Flere problemer

Det er to store og mange små problemer med Helsedirektoratets kalkulator. Det første hovedproblemet er at leveårsgevinstene er basert på observasjonsstudier som kan ha mange og store feilkilder. Sikre anslag for økt levetid krever forskning der store grupper trekker lodd slik at den ene halvparten øker fysisk aktivitet mens den andre fortsetter som vanlig. Personene må følges i flere tiår. Slike studier er ikke gjort. I stedet bruker Helsedirektoratet undersøkelser av sykelighet og dødelighet i grupper med mye og lite fysisk aktivitet. Da finner man store forskjeller, men dessverre kan vi ikke vite om forskjellene skyldes fysisk aktivitet eller andre forhold. Det er godt kjent at de som mosjonerer mye er folk med god inntekt, utdanning og gode sosiale forhold. Spørsmålet er derfor om det er mosjon eller andre forhold som forklarer ulik dødelighet og levealder. Det kan også tenkes at genetiske eller andre faktorer påvirker hvor mye man mosjonerer. Da får man det som kalles omvendt kausalitet. Endelig er det neppe mange 90-åringer med i alle de grunnlagsstudiene som kalkulatoren bygger på.

Kalkulatoren antar at, i forhold til et inaktivt liv, reduserer høy fysisk aktivitet dødeligheten med 73 prosent. Det er en usedvanlig stor effekt og betyr at stillesitting, sammenlignet med mye fysisk aktivitet, er like farlig som storrøyking. Helsedirektoratet anbefaler ikke bare mosjon, men også sunnere kosthold. Kostholdsforskerne anslår like store effekter med sunnere kosthold som med mosjon, men kan heller ikke vise til loddtrekningsstudier. Dersom vi etterlever rådene og de har de påståtte effektene, skulle vi få en levealder opp mot 110 år. Er det realistisk? Er det ønskelig? Mosjonseffektene fremstår for oss som lite troverdige og passer heller ikke med at levealderen faktisk øker tross nedgang i fysisk aktivitet.

Misvisende beregninger

Det andre hovedproblemet er at Helsedirektoratet lover lavere kostnader i helsetjenesten selv med lett fysisk aktivitet. Dette tilskrives lavere risiko for ni sykdommer og tilstander. Det er imidlertid fire grunner til at Helsedirektoratets beregninger blir misvisende. For det første vil folk i liten grad bli mer fysiske aktive uten at helsetjenesten iverksetter tiltak som vil medføre kostnader. For det andre vil økt levealder gi merkostnader ikke bare for de ni sykdommene kalkulatoren fanger opp, men for tusenvis av andre sykdommer og plager som helsetjenesten tar seg av. For det tredje tar ikke Helsedirektoratet hensyn til at helsetjenestekostnadene er svært høye det siste leveåret. Selv om mosjon skulle utsette det siste leveåret, vil det og dets kostnader før eller siden komme. For det fjerde kommer besparelsene i fremtiden og skal diskonteres i en økonomisk analyse. Helsedirektoratet tar ikke hensyn til noen av disse forholdene så vidt vi kan forstå.

Jonas Kinge og medarbeidere publiserte tidligere i år en langt mer detaljert analyse av kostnader i norsk helsetjeneste ( DOI: 10.1186/s12916-025-03917-2 ). De beregnet blant annet effekten av fem risikofaktorer for tidlig død (ikke-optimal diett, røyking, høyt systolisk blodtrykk, høyt LDL-kolesterol og fastende blodsukker) og deres effekt på 116 sykdommer. Kinge regnet på konsekvensene av å helt eliminere risikofaktorene innen 2050. Resultatet er nok overraskende for mange. Forebygging av kroniske sykdommer gir nærmest ingen reduksjon av helsetjenestekostnader på kort eller lang sikt. Forklaringen er gitt ovenfor. Fordi Kinges data metoder er langt mer detaljerte og realistiske, er resultatene også langt mer pålitelige enn Helsedirektoratets.

Fysisk aktivitet kan utvilsomt øke velvære, følelse av mestring og evne til å leve et aktivt liv. Den kan sannsynligvis også gi livsforlengelse, men Helsedirektoratets anslag er nok betydelig overdrevet. Å få kostnadsbesparelser i tillegg er for godt til å være sant, men er altså heller ikke sant.

Ingen oppgitte interessekonflikter