Helseforetaksmodellen – en trussel mot dagens helsetjeneste

Helseforetaksmodellen skulle sikre effektivitet og ansvarlighet i helsevesenet. I stedet har den ført til at penger må tas fra drift, stillinger og pasienttilbud, for å kunne finansiere bygg og investeringer, som flere har pekt på både i Dagens medisin og NRK. Vestres statsråd Bekeng mener helseforetakene kjente til utgiftene og selv har ansvar( NRK ). Dette framstår som en ansvarsfraskrivelse når man vet at de fleste bygg og investeringer har blitt dyrere enn antatt pga uforutsette utgifter. Budsjettene til foretakene har ikke vokst proporsjonelt med hva bygg og utstyr koster.

En milliard i minus – hvem tar regningen?

Helse Møre og Romsdal må greie å spare inn nær én milliard kroner de neste årene. I tillegg til nytt sykehus må også helseplattformen betales. Det må gå an å si at Helseplattformen er et glanseksempel på hvorfor man bør endre helseforetaksmodellen. Helseplattformen ble vedtatt og bestemt, med støtte fra regjeringen, uten at helse Møre og Romsdal eller de andre Helseforetakene i Helse-Midt hadde mulighet til å si nei takk når man så at regningen ville bli skyhøy. Nå skal den betales og for å komme i balanse må foretaket kutte i faste stillinger.

Det vil selvsagt få konsekvenser for de helsetjenestene folk skal motta i Møre og Romsdal.

Kan miste unike tilbud

Ett tilbud som er foreslått nedlagt er det nevropsykologiske teamet ved nevrologisk avdeling i Molde. Dette teamet gir utredning og behandling til pasienter med hjerneslag, hjerneskade, Parkinsons sykdom og multippel sklerose. De avdekker demens tidlig og følger opp Alzheimers, og psykologene som jobber her er et viktig supplement til legene. Dette er det eneste tilbudet av sitt slag i fylket, og kompetansen er ettertraktet også nasjonalt. Om det forsvinner, vil det være nær umulig å bygge opp tilsvarende kompetanse igjen. Pasientene må enten reise langt eller risikere å ikke få denne behandlingen overhodet.

Teamet har også startet et pilotprosjekt på Pain Reprocessing Therapy (PRT) – en lovende metode for pasienter med kroniske, uforklarlige smerter. Med nedleggelsen forsvinner også dette tilbudet, og mange mister sjansen til bedre livskvalitet.

Har ikke råd til dagens helsetilbud

Argumentene for nedleggelse er økonomi – Ledelsen har fått et oppdrag: faste stillinger må ned og tilbudet er ikke lovpålagt. Da må vi spørre: Skal ikke dette lenger være en del av det offentlige helsevesenet? Er vi på vei mot et system der all behandling som ikke er helt nødvendig eller lovfestet kun finnes i de store byene? Eller blir private tilbud? Ett luksusgode for de som kan betale? Selv om det er tilbud som hjelper mange, til en bedre fungering og livskvalitet.

Ironisk nok har det nevropsykologiske teamet hatt god drift og inntjening. Gevinsten, om man ser summen man sparer på lønn ved å legge ned satt opp mot inntjeningen man vil tape, er derfor minimal. Men fordi helseforetaket må vise til færre stillinger, kan nedleggelse likevel bli svaret.

Tiden er inne for å revurdere helseforetaksmodellen

Den økonomiske styringen av sykehusene må endres. Helseministeren kan ikke dytte ansvaret ned til foretakene alene. Dagens modell utarmer tilbudet i sykehusene. Mens helsereformutvalget er i støpeskjeen og vil planlegge og utrede det neste året mister vi verdifulle behandlingstilbud. Veien til verdens beste helsetjeneste blir lenger mens de snakker.

Tilbud som det nevropsykologiske teamet i Molde, som bidrar med viktig helsehjelp til mange pasienter og pårørende, driver med fagutvikling og forskning som kan gi ny og verdifull kunnskap er rekrutterende med høy trivsel og gode arbeidsmiljø. Alt dette er viktige ingredienser om ansatte skal ville jobbe i, og pasienter skal ville bruke Vestres verdens beste helsetjeneste. Slagmarken vi er på vei til nå frister lite.