Helseskadelig helserådgiver
Helseledere med blind teknologioptimisme kombinert med behov for å skåre billige politiske poenger, er farlige bak rattet.
Annonse kun for helsepersonell
Helseminister Vestre ønsker seg en KI-helserådgiver (1) . Motivasjonen er ressursbesparelse og ubegrenset tilgjengelighet, men de som vil rulle ut helsetjenester må tenke seg grundigere om enn det. Innenfor helse er det ikke slik at mer alltid er bedre eller at nytt er det samme som godt.
Noen ganger er det til og med slik at ikke engang svar er et gode.
Svartilgjengelighet kan nemlig øke spørsmålsfrekvens. Det å gå å lure på helsen sin hele dagen, slår bena under den friheten Vestre tror dette tilfører befolkningen.
Kan gjøre folk sykere
Annonse kun for helsepersonell
Innenfor helse er det nemlig et innfløkt forhold mellom spørsmål og svar. Det ene livnærer seg av det andre, på et vis. Om det ikke finnes svar på et spørsmål, vil spørsmålet marginaliseres, og antakeligvis forvitre. Om det derimot finnes svar, eller i det minste muligheten for svar, gis spørsmålet eksistensberettigelse.
Om svarene er tilgjengelig 24 timer i døgnet som Vestre ønsker, vil helsespørsmålene fort bli klar over dette, og de vil rekruttere, mobilisere og så spise av sinnet og livet.
Flere spørsmål vil kunne føre til økt monitorering, for nå som vi kan alltid kan få svar, kan vi begynne å kjenne ekstra etter. Har jeg ikke noe jeg vil spørre om, tro? Er det ikke noe som skranter her, noen skavanker, noen symptomer? Slik monitorering er forbundet med dårligere helse, noe en statlig autorisert chatrobot utvilsomt vil forsterke.
Press for å utforske helsen
Teknologien er ikke nøytral. Det er tvert imot slik at teknologi fordrer. Når noe plutselig blir mulig, settes individer på valg de før slapp å forholde seg til. Jo flere biomarkører vi kan måle, jo vanskeligere blir det å erklære en person for frisk. I et høyteknologisk helsevesen er det ganske riktig at en frisk person bare ikke er undersøkt godt nok.
Vestres helserådgiver vil legge sten til denne byrden. Å alltid ha helsevesenets øyne på deg, kan oppleves som et press om å utforske helsens små og store variasjoner og nyanser. Og hvis du en dag blir syk kan du anklages for å ikke ha fulgt godt nok med.
Noen argumenterer for slike døgnåpne tjenester med økt autonomi, eller friheten til å kunne ha en fastlege i lomma.
Unødvendige undersøkelser for sikkerhets skyld
Annonse kun for helsepersonell
Hadde det bare vært så vel. The paradox of increased choice kan inntre, som betyr at opplevelsen av valget forringes med økte alternativer, noe som kan utgjøre en subjektiv svekkelse av autonomien. Når det kommer til helse kan det synes som posisjonen før spørsmålet, er friere enn den som mottar svaret. At det er mer autonomi (og helse) i å befinne seg før svaret, og kanskje aller helst før spørsmålet.
Om selv om bare de viktige og hensiktsmessige spørsmålene blir stilt, vil en slik helserådgiver likevel være problematisk. Når det kommer til helse er det ikke slik at ett svar nøytraliserer ett spørsmål, og så ferdig. Tvert om, for med helsen er det lite som er sikkert, så det er heller slik at ett svar avler tre nye spørsmål.
Er dette et farlig symptom? kan bli til, tja og nja, antakeligvis ikke, men for å være sikker bør du utføre disse tre undersøkelsene.
Tidlig ultralyd og EU-kontroll
Eller Tidlig ultralyd, som Vestres parti innførte som screeningundersøkelse i 2020. Om alle landets gravide benytter seg av det et år vil anslagsvis 15 000 av dem få inkonklusivt resultat med behov for nye undersøkelser (2) . En undersøkelse som skulle gi økt sikkerhet og ro, avler i realiteten mer usikkerhet og uro. Tidlig ultralyd er ett svar som blir til mange nye spørsmål, på statens voksende regning.
En «EU-kontroll» hos legen, kan være starten på en unødig undersøkelsesreise for å utelukke stadig nye tilstander, besvare stadig nye spørsmål.
Innenfor helse ser vi ser konturene av et slags opplysningsparadoks; at mer informasjon gir mindre viten. Eller at mer kunnskap ikke nødvendigvis gir mer ro eller mindre bruk av helsetjenester.
Svekker portvokter-rollen
Fastlegeordningen fungerer som portvokter for en overdreven helseopptatthet. Vestre vil nå fjerne alle portvoktere og gi ubegrenset tilgang til en offentlig autorisert helserådgiver. Dette er slike velmenende utrullinger som med tiden undergraver helsevesenet og folkehelsen.
Et annet problem med en slik chatrobot er at den overspiller helsevesenets betydning for folks helse. I samfunnmedisinen snakkes det om 10-90-regelen, hvor en anslår at medisinske tjenester har betydning for kun 10 prosent av folks helse. Statsviter Aaron Wildavsky formulerte denne regelen i 1979 og foreslo at «[D]e resterende 90 prosent bestemmes av faktorer utenfor doktorens kontroll (…)» og viser til livsstil, sosiale forhold og andre livsvilkår. (3)
Hvis staten og helsevesenet overspiller sin betydning for helsen vår, risikerer vi flere ting. Overdrevent mye av statsbudsjettet brukes til en forholdsvis liten andel av helsen. Staten blåser opp sine 10 prosent, befolkningen overbevises, og overlater en større helseandel til dem.
Dette er et svært sannsynlig scenario ved innføring av en slik helserobot. Problemet er at individer da gir vekk av sine opprinnelige 90 prosent, og glemmer dens bestanddeler, som er selvivaretakelse, boforhold, oppvekstforhold, kosthold, fysisk aktivitet og den viktigste determinanten av alle for god helse – gode relasjoner. Gjennom helseministerens hjelpeiver, kan vi stå i fare for å outsource helsen vår, når den er aller best tjent med å forbli innenfor egen kropp.
Økt tilgjengelighet = økt bruk
Annonse kun for helsepersonell
Slike teknologiske nyvinninger er tenkt å avhjelpe helsevesenet, men det kan oppstå uante paradokser i form av økte behov. Økt tilgjengelighet, som Vestre skryter av, kan medføre økt bruk, økt monitorering, økt bekymring, negative helsespiraler som i sum medfører økt bruk av helsetjenester, ikke mindre.
Egentlig ønsker vi at befolkningen skal få større mestringstro, i dette tilfelle tiltro til at en kan mestre sin egen helse, uten rådgivere. Helseroboten (eller ordkalkulatoren) kan bli en foretrukket strategi som gjør andre strategier overflødige. En norsk studie fra i år diskuterte et liknende aspekt ved norske barns utstrakte bruk av smertestillende (4) . De fant at depressive symptomer og mobbing var uavhengige risikofaktorer for bruk av reseptfrie smertestillende, og undret seg over om det representerer utvikling av uhensiktsmessige mestringsstrategier for komplekse problemer.
Å ty til statens helseordkalkulator kan representere en slik ensidig og rigid løsningsstrategi på komplekse problemer. Dette står i fare for å utradere fleksibilitet og robustet i møte med spørsmål som måtte dukke opp. Å systematisk lære opp en befolkning til å tro at svarene finnes der ute, er å be dem fraskrive seg helsekontroll.
Det er mer helse i å lære seg å takle usikkerhet, enn å døyve den 3 ganger i timen med en helse- chatbot.
I tillegg kan utvikling av nye metoder fordrive mer helse enn det skaper. En annen studie fra i år fant at ressursene England har brukt på å utvikle nye legemidler de siste tyve årene, ville vært mer helsebringende om de ble brukt på eksisterende tjenester (5) .
Amerikanisering av helsevesenet
Vi trenger helseministre som ser forbi enkle løsninger som flere sengeplasser, kortere ventelister og nye metoder. En helseminister må ha folk rundt seg som er nysgjerrige på implikasjonene av masseutrulling av helsetjenester. I likhet med overdreven tro på nye metoder, kan innføring av screeningundersøkelser også fordrive mer helse enn det skaper, og er attpåtil vanskelig å reversere. I boken Hva skal vi med fosterdiagnostikken påpeker forfatterne at ubetenksom innføring av alt som er nytt, bidrar til å gjøre det offentlige helsevesenet til et dyrt og ukontrollert voksende system, uten at det nødvendigvis blir bedre (6). Dette i sin tur foreslås som en av mekanismene bak privatiseringen av helsevesenet i USA, som vi også ser tegn til her til lands.
Helseledere med blind teknologioptimisme kombinert med behov for å skåre billige politiske poenger, er farlige bak rattet.
Dette er argumenter som ikke engang berører det rent uforsvarlige med å overlate helsen og betroelsen til en chatrobot. OpenAI har forklart New York Times at deres «guard rails» svekkes under lange samtaler (7) , altså sikkerhetsmekanismene som skal unngå selvmords-oppmuntring.
Det rare er at OpenAi er helt åpne om dette, akkurat som de liker å reklamere med usikkerheten og det skremmende med teknologien. De virker å gjøre et nummer ut av at dette er farlig. De eneste som ikke lar seg skremme er Arbeiderpartiet, som vil rulle ut en slik tjeneste med statens godkjent-stempel.
Ingen oppgitte interessekonflikter
1 https://www.morgenbladet.no/samfunn/planer-om-offentlig-helse-chatbot-moter-kritikk/9959508
2 Hva vil vi med fosterdiagnostikken? Fosterdiagnostikkens etikk. Bjørn M. Hofmann, Morten Magelssen, Eivor Andersen Oftestad, 2021, Heftet, Cappelen Damm.
3 Doing Better and Feeling Worse, (min oversettelse fra engelsk)
4 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40134144/
5 https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(24)02352-3/fulltext
6 Hva vil vi med fosterdiagnostikken? Fosterdiagnostikkens etikk. Bjørn M. Hofmann, Morten Magelssen, Eivor Andersen Oftestad, 2021, Heftet, Cappelen Damm.
