Veileder lederne i prioritering

- Det er helt nødvendig å ta hensyn til mange andre hensyn enn kostnadseffektivitet i prioriteringsbeslutninger, sier Olav Valen Slåttebrekk, divisjonsdirektør for helseøkonomi og finansiering i Helsedirektoratet.
Ingen automatikk i helsetiltak
- Vi vil ikke fortelle hvordan det skal prioriteres, og denne veilederen legger ingen føringer på Prioriteringsrådets diskusjon om dette. Vi tilbyr metodisk veiledning i hvordan økonomiske evalueringer av helsetiltak kan gjennomføres, og vi sier at når man skal prioritere, bør man også foreta en vurdering av kostnadseffektiviteten i tiltakene man vurderer.
At et helsetiltak er vurdert til å være kostnadseffektivt eller samfunnsøkonomisk lønnsomt, betyr ikke at det automatisk skal gjennomføres: Resultatene av den økonomiske evalueringen må med andre ord ikke tolkes slik at nye tiltak som kommer under en viss kostnadsgrense, anbefales innført, heter det i veilederen.
Begrensninger
Dette kan også ses «andre veien», sier Slåttebrekk:
- Modelltenkingen som ligger til grunn for en slik analyse, har begrensninger. Det er viktig for oss å si at økonomiske evalueringer er en begrenset del av et beslutningsgrunnlag. Blant annet skal medisinske hensyn, og pasientens nytte av tiltaket, inn i en samlet vurdering. Det er viktig å skjønne begrensningene i den helseøkonomiske analysen.
Vil fortsatt bruke QALY
Helsedirektoratet vil fortsatt måle helseeffekter i kvalitetsjusterte leveår (QALY) fordi Hdir mener at fordelen ved å ha en felles måleenhet, oppveier usikkerheten med at helseeffekter og folks preferanser for ulike helsetilstander er vanskelig å måle.
Men å anslå en offisiell terskelverdi på QALY, vil Helsedirektoratet ikke gjøre. Dette til tross for at avgått helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tidligere har antydet overfor Dagens Medisin at et aktuelt spenn kan være i en størrelsesorden på 300.000-800.000 kroner. De legemidlene som fins på blåresept i dag, går ikke over 600.000 kroner i QALY, ifølge Statens Legemiddelverk.
- Vi mener det gjennomføres for få økonomiske evalueringer av helsetiltak. Da blir kunnskapsgrunnlaget i vurderinger og prioriteringer tilsvarende svakt, og det blir feil å sette bestemte terskelverdier på vurderinger man ikke har et tilstrekkelig fakta- eller metodegrunnlag for å si noe om, sier Slåttebrekk.
Varsomhet
I rapporten anbefales det at man skal være forsiktige med å anslå offisiell terskelverdi på grunn av faren for kobling mellom kostnadseffektivitet og beslutnings-automatikk.
Slåttebrekk avviser at den senere tids oppmerksomhet rundt dyre kreftmedisiner er bakgrunnen for denne anbefalingen.
- Vi refererer ikke til noen spesiell situasjon, men underveis i arbeidet med veilederen kom denne diskusjonen opp også i fagmiljøet. Med dette ville vi presisere at vi foretar avgrensninger. 
Rigger til et nytt system
Veilederen er en del av jobben med å etablere et helhetlig system for metodevurdering av bruken av kostbar medisin, og må ses i sammenheng med dette arbeidet, viser Slåttebrekk til.
- Arbeidet med det nye systemet vi nå rigger til, der en griper fatt i kostbare medisiner, teknologi og så videre, baseres blant annet på denne veilederen. Den er ikke laget for å vurdere enkelttilfeller. Hvordan en skal prioritere for enkeltpasienter, får den som har nærhet til pasienten og problemstillingen, avgjøre ut ifra en helhetsvurdering der også medisinske vurderinger må veie tungt, fastslår Slåttebrekk.

Fagmiljøene ba om en standard
Arbeidet med veilederen i økonomisk evaluering av helsetiltak startet for fem år siden - etter et initiativ fra fagmiljøene.
 - Vi fikk signaler om at det var behov for å standardisere hvordan analysene utføres, og en oppfordring fra fagmiljøene om å lage en standard. Analysene har vært foretatt i ulike miljøer, av folk med ulik bakgrunn, som har gjennomført forskjelligartede analyser, sier Olav Slåttebrekk, divisjonsdirektør for helseøkonomi og finansiering i Helsedirektoratet.
En metodisk referanse
Et resultat av en analyse kan bli påvirket av måten du utfører analysen på, og derved ikke nødvendigvis reflektere de underliggende dataene på en måte som er sammenlignbar med andre analyser. Dette, og denne mulige feilkilden til metodiske ulikheter og slutninger, er blant det vi ønsker å adressere i vår nye veileder i økonomiske evalueringer, sier Slåttebrekk.
- Veilederen skal være en metodisk referanse når man får presentert en økonomisk evaluering av helsetiltak. Brukeren skal kunne være trygg på at det ikke er ulikheter i metodikken i ulike økonomiske evalueringer. Sammenlignbare analyser er noe av hovedhensikten med veilederen, sier han.
Felles metodeplattform
- Da vi utarbeidet veilederen, ble det påpekt stor usikkerhet i effektmål, metodikk og alt som gjelder vurderinger for fremtiden, forteller divisjonsdirektøren. Han påpeker at det er vanskelig å sette en fremtidig verdi som ulike momenter kan måles opp mot, og at det er metodiske begrensninger på økonomiske beregninger av kostnadseffektivitet.
- Men vi ønsker at det i større grad foretas kostnads- og effektivitetsvurderinger på en felles metodisk plattform. Hvordan disse brukes videre i en prioritetssammenheng, er en separat problemstilling som ligger utenfor veilederens rammer og målsetting, sier Slåttebrekk.
Dagens Medisin 20/2012