Det svake kjønn

EU-rapporten State of Mens Health in Europe, og den danske studien Mænds sundhet, viser at menn har større forekomst av både diabetes og hjerte- og karsykdom enn kvinner.
Menn begår dessuten oftere selvmord, og de dør oftere av ulykker enn kvinner. Funnene er representative også for Norge, mener én av medforfatterne for EU-rapporten, Svend Aage Madsen. Han er sjefpsykolog og leder av Selskab for mænds sundhet i Danmark.
SER vi på tall fra Norge, er forekomsten av testikkelkreft i vårt land blant de høyeste i verden. Norge har verdens tredje høyeste dødelighet av prostatakreft.
Madsen peker på to hovedforklaringer for menns økte sykelighet; menns livsstil – og menns holdninger til helsetjenesten. Menn har en usunnere livsstil enn kvinner og drikker – og røyker – hyppigere.
Likevel mener Madsen at menns adferd knyttet til helsetjenesten er av større betydning: Menn går sjeldnere til lege enn kvinner og kommer til behandling på et senere tidspunkt i sykdomsforløpet. Når menn først er under behandling, etterlever de ikke medisinforskrivingen så godt som kvinner.
MOTTOET synes som å være hentet fra Fredrikstad: «Det årnær sæ». Men det gjør det altså ikke. I alle fall ikke dersom det er ønske fra det som i denne sammenheng er det svake kjønn – menn – å leve et sunnere og lengre liv.
Menn har til alle tider vært flinkere til å løse de oppgavene man har foran seg, og lukke øynene for bekymringer og problemer, påpeker Madsen. Det er selvsagt bra hvis man sitter i hulen sin og må ut å felle byttet, men dette er et mindre egnet karaktertrekk for mennesker i vår tid.
I denne avisen, som har et spesielt fokus på mannens helse, retter derfor flere fremtredende fagpersoner følgende oppfordring til helsetjenesten: Helsetilbudet må tilpasses menns tenke- og væremåte – og tilby i større grad det som mannen trenger.
DET vil alltid være vanskelig å hjelpe mennesker som ikke erkjenner at man har behov for, eller ønsker å oppsøke hjelp. For samfunn som i tusenvis av år har vært ulikestilt til fordel for menn – og på noen områder fortsatt er det – krever det dessuten betydelig mot for å legge til rette for egne helsetilbud for mannen.
Menn ønsker å klare seg selv. Som samfunnsfellesskap må vi erkjenne at mannen ikke lenger klarer seg alene. Kanskje er det slik at han må tilbys helsehjelp uten at han skjønner at det er det han får. Samtidig er menn en like lite homogen gruppe som kvinner.
Ifølge lederen for Selskab for mænds sundhet er det ti års forskjell mellom den firedelen av menn som har høyest og lavest inntekt. Menn som bor alene, lever i snitt syv år kortere enn gifte menn. Det er med andre ord en betydelig helserisiko å være en aleneboende mann med lav inntekt og utdanning.
VI kan ikke vedta oss bort fra de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Derfor må helsetjenesten endre sine tilbud – i visshet om at kvinners og menns behov kommer til å være ulike i overskuelig fremtid.
I denne konteksten er forslag som å opprette et Senter for mannens helse samt å etablere andrologi som spesialitet, ideer som bør utredes nærmere.
Samtidig må innrettingen på fremtidige, helsestyrte
programmer for mannens helse, også være innrettet mot dem som har størst behov. Sosial ulikhet er blant helsetjenesten aller største utfordringer.
Leder, Dagens Medisin 20/2013