– Kostnaden blir samlet sett lik

– Selvfølgelig koster det mer å gjennomføre en screening kontra det å ikke gjennomføre en nasjonal screening. Men ekskluderer man kostnadene fra å gjennomføre selve screeningen, blir trykket på helsevesenet det samme, sier Haseem Ashraf, overlege ved toraksradiologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Dansk studie
Ashraf referer en studie publisert i tidsskriftet Lungcancer av forskerkolleger i Danmark i 2013. Studien undersøkte generelle helsekostnader i den danske randomiserte screeningstudien, som inkluderte om lag 4000 personer.  
Undersøkelses- og kontrollgruppen i screeningstudien, besto av tidligere eller aktive vanerøykere mellom 50 og 70 år som har røkt 20 pakkeår. Pakkeår tilsvarer 20 sigaretter daglig i ett år.
Ifølge kostnadsstudien var mediankostnaden vesentlig høyere for screeninggruppen: Mediant 1342 euro, mot 1190 euro per individ i kontrollgruppen som ikke ble screenet. Men da forskerne ekskluderte screeningkostnaden var mediankostnaden for CT-screeninggruppen 1155 euro. Ifølge abstraktet til studien, var forskjellen mellom de to gruppene derfor ikke lenger statistisk signifikant.

– Kostnaden ble lik
– Da forskerne ekskluderte kostnadene for å gjennomføre screeningen, da ble kostnaden lik, sier Ashraf.
Han forklarer at de som fikk en negativ diagnose brukte mindre helsetjenester enn normalen, og dette utlignet den økte kostnaden, som ble påført helsevesenet fra dem som testet positivt eller falsk-positivt. – Slik blir kostnaden samlet sett lik. En fant ingen bevis som viste økt forbruk av helsetjenester ved screening. Og slik kan en si at det derfor kostet samfunnet omtrent det samme, sier overlegen.

– Positive bruker mer
– Det er klart at de pasientene som har testet positivt i studien for en variant av lungekarsinom, eller de som tester falsk positivt på CT-undersøkelse, de bruker helsevesenet mer enn befolkningen (Falske positive prøver krever ytterligere CT-undersøkelser eller biopsi, for at en sikkert skal kunne utelukke kreft, journ anm.). Men hovedparten i screening har ofte negative funn, og blant disse var det en trend mot at de i litt mindre grad brukte helsevesenet, argumenterer han. 

Nasjonale registerdata
Overlegen avklarer at studien ikke gjorde en kost/nytte-analyse – men så på de faktiske kostnadene deltakerne som ble screenet påførte det danske helsevesenet.
Motivasjonen for å gjøre en slik studie, er ifølge Ashraf at flere argumenterer mot lungescreening, fordi de som screenes øker sitt forbruk av helsetjenester.
– Argumentet er at de som gjennomgår screening bruker mer legetjenester, ved at noen for eksempel går oftere til psykolog eller øker sitt medisinforbruk. I Danmark har man sentrale registre for medisinering, resepter, og forbruk av legetjenester. Derfor kan man enkelt se hva den enkelte pasient har brukt. Slik undersøkte forskerne hvordan det generelle forbruket av helsetjenester ble påvirket av deltakelse i screeningstudien, forklarer Ashraf.
http://dx.doi.org/10.1016/j.lungcan.2013.12.005