Psykisk helsevern – mer enn antall senger

Psykisk helsevern diskuteres ofte i lys av antall senger og kapasitet, men det er innholdet i tjenestene som helhet som avgjør om pasientene får riktig hjelp. Når ulike pasientgrupper får samme behandling, svekkes både kvaliteten og treffsikkerheten. Vi trenger et helsevern som skiller tydelig mellom behov, bygger sterke fagmiljøer og tilbyr kunnskapsbasert hjelp – på riktig nivå, til riktig tid, for riktig person.

Nedbygging av døgnplasser får ofte mye av skylden for utfordringene i psykisk helsevern. Det er samtidig slik at antallet senger sier lite om kvaliteten – det avgjørende er hvordan tjenestene møter pasientenes behov. Dette gjelder både utformingen og bruken av de aktuelle sengeplasser, men også samspillet mellom denne delen av tjenesten og øvrige deler.

Det er alltid en risiko for at utfordringer blir forsøkt løst med mer kapasitet og økt pengebruk. Som oftest vil det være feil medisin hvis problemene egentlig er knyttet til kvalitet og manglende helhet i tjenesten.

De riktige sengene

For personer med alvorlige psykiske lidelser finnes det i noen faser få alternativer til døgnbehandling. Løsningen er imidlertid ikke automatisk flere senger, men riktige senger: fleksible, spesialiserte og tilpasset pasientgruppens behov. Samtidig må vi videreutvikle alternativer til døgnbehandling. I dag får pasienter med svært ulike utfordringer altfor ofte samme behandling. For noen er døgnopphold nødvendig – for andre er FACT-team, akutteam eller kommunale tilbud mer treffsikkert.

Et døgnopphold må ha et klart formål. Uten tydelige behandlingsmål risikerer vi at oppholdet blir oppbevaring fremfor behandling. Når sammenhengen mellom behandlingsmål og behandlingssted er uklar, svekkes både faglig mandat og kompetanse.

Pasientgrupper med helt ulike behov, som pasienter med psykose og rusproblematikk og unge med kognitiv svikt, får mange ganger samme behandling. Dette øker risikoen for feilbehandling, mer tvang og dårligere behandlingsresultater. Uten tydelig skille mellom pasientgrupper mister vi både presisjon og relevans.

FACT-team viser at differensiering virker. Oppsøkende, tverrfaglig oppfølging reduserer både liggedøgn og tvangsbruk. Likevel organiseres FACT-teamene ulikt mellom helseforetakene. Modelltrofasthet er avgjørende for pasienttilfredshet og kunnskapsbasert praksis.

DPSene som skulle være et desentralisert tilbud med nærhet til pasientene, fremstår ofte som faglig overlappende og lite differensiert. Nærhet er ikke et mål i seg selv – det må ledsages av tydelig funksjon og ansvar. Hvis døgnbehandlingen er for generell og ikke er kunnskapsbasert, risikerer vi at pasienter får tilbud som ikke samsvarer med behovene. Dette svekker tilliten og kvaliteten i tjenestene.

Dette gjør det vanskelig å bygge sterke fagmiljøer. Enheter som skal dekke hele spekteret av problemstillinger, uten klart definert funksjon, får utfordringer med å utvikle spisskompetanse og evaluere resultater.

Når kapasiteten er presset og pasientgruppene ikke passer mandatet, øker risikoen for vold, trusler og utbrenthet. Riktig dimensjonerte og spesialiserte døgnplasser er en forutsetning for pasientsikkerhet, ansattsikkerhet og behandlingskvalitet.

Feil bruk av døgnkapasitet koster dyrt – i livskvalitet, tillit og ressurser. Flere reinnleggelser og større belastning på politi og kommuner er konsekvensen av et system som prioriterer logistikk over mennesker.

Spesialisthelsetjenesten er lovpålagt å tilby forsvarlig og individuelt tilpasset behandling. Når pasienter med alvorlige psykiske lidelser ikke får tilgang til adekvate døgnplasser, brytes grunnleggende rettigheter. Dette handler om rettssikkerhet, verdighet og menneskesyn.

Vi må slutte å kun telle plasser og begynne å se på innholdet i tjenesten som helhet. En klok politikk handler ikke om flest mulig døgnplasser, men om riktige plasser, bygget rundt pasientenes behov, med krav til gjennomsiktighet i hva som blir tilbudt i tett samarbeid med tilbudene utenfor døgnplassene. Først når riktig hjelp gis på rett nivå til riktige pasientgrupper, og hvor pasienten får kunnskapsbasert hjelp for det de opplever som begrensende i sitt liv, kan vi vurdere om tilbudet er godt nok – og om behovet er flere, færre eller opprettholdelse av dagens antall døgnplasser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Slik kan vi unngå kollaps i psykisk helsevern

Riktig bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnomsorg

Byggeplanene spiser behandlingsplasser ved OUS