Slik kan vi unngå kollaps i psykisk helsevern
Det er varslet en helsepersonellkrise i Norge de neste årene. Akuttenheten ved Nydalen DPS reiste nylig på studiebesøk til London for å høste erfaringer fra akuttpsykiatriske tjenester i en storby. Det som møtte oss var et offentlig helsevesen i krise. Vi fikk en realitetsorientering om hva som kanskje venter oss. Hvordan kan vi unngå å havne der?
Annonse kun for helsepersonell
Våren 2025 besøkte vi akuttpsykiatriske tjenester i fire bydeler i London med ulik sosioøkonomisk profil, to i sentrum og to i nord-vest. Under besøket fikk vi innblikk i en tjeneste preget av knapphet på ressurser, hvor improviserte og midlertidige løsninger var blitt permanente. Flere steder hørte vi det samme: Tjenestene var først blitt lagt ned på grunn av manglende ressurser, men måtte senere gjenopprettes i en nedskalert versjon fordi behovene fortsatt var der.
Få spesialister og mange oppgaver
I London var tjenestene preget av få spesialister og mange oppgaver var blitt overført til mindre kvalifisert personell. Førstegangsvurderinger ble ikke gjennomført av lege eller psykolog, og sykepleiere kunne ta kurs og få forskrivningsrett for antipsykotika, stemningsstabiliserende og beroligende medisiner. Det var stort fokus på medikamentell behandling. Videre utstrakt bruk av b-preparater og gammeldagse antipsykotika, som Rivotril og Haldol, begrunnet med at de er potente og billige. Suicidalitet og voldsrisiko preget innleggelsesvurderingene, ikke diagnose eller symptombeskrivelse. Innleggelser ble i hovedsak gjennomført under rammen av tvang, og ventetiden på å få gjennomført en tvangsinnleggelse kunne være 3-4 uker. Tilsvarende kunne ventetiden på poliklinisk behandling være 1-1,5 år. For å kunne hjelpe flere pasienter samtidig var det etablert gruppetilbud, også for problematikk hvor det finnes lite evidens for gruppebehandling. Eksempelvis kunne akuttpsykiatriske pasienter med ulike diagnoser settes i samme gruppe. Ett sted fikk alle tilbud om behandling med VR-briller, uavhengig av diagnose. Det var utstrakt bruk av hjemmebesøk som det var vanskelig å se indikasjon for, eksempelvis kun for å observere at pasienter tok medisiner frivillig. Det britiske helsevesenet har store problemer med gammeldagse og ustabile journalsystemer. Fordi datasystemene når som helst kunne krasje, ble journalen gjerne skrevet i Word og klippet over i journalsystemet. På den positive siden møtte vi helsepersonell med stort engasjement på tross av få ressurser. Det var utstrakt fokus på arbeidsmiljø, ivaretagelse av ansatte og generelt på å beholde helsepersonell i de offentlige tjenestene, eksempelvis ved selvvalgt turnus og fleksibel arbeidstid.
Vårt studiebesøk bød dessverre på færre smarte løsninger vi kunne ta med oss hjem enn vi hadde håpet på, men vi ble likevel inspirert av besøket hos våre britiske kolleger. Vi sitter igjen med en stolthet over at Norge har en godt fungerende psykisk helsetjeneste med gode behandlingstilbud. Det må være et mål å bevare dette. Politikere og helsemyndigheter må jobbe med å løse de større, strukturelle spørsmålene om hvordan helsetjenesten skal omstille seg i årene som kommer. Spørsmålet blir hva vi i klinikken kan gjøre for å bidra. Vi har valgt å intensivere arbeidet med implementering av prinsipper som kjennetegner høytfungerende helseorganisasjoner. Disse er som følger (1):
Annonse kun for helsepersonell
1. Fokus på kjernevirksomheten: Stille riktig diagnose og tilby riktig behandling.
2. Praksis styres av evidens, ikke av kostnader.
3. Oppgaver fordeles etter kompetanse, ikke etter prinsippet «alle gjør alt».
4. Føre statistikk over virksomheten, og bruke dataene til læring og forbedring.
5. Rekruttering basert på kompetanse, egnethet og motivasjon.
6. Ledere deltar i den kliniske driften.
7. Ledere som ivaretar ansatte, anerkjenner og belønner godt arbeid.
8. Bygge en læringskultur med psykologisk trygghet der man lærer av feil.
Annonse kun for helsepersonell
9. Tydelig kommunikasjon på tvers av faggrupper og nivåer, med felles mål.
10. Positiv organisasjonskultur preget av respekt og tillit.
Prinsippene for god drift er de samme, uansett om organisasjonen er liten eller stor, sentralt plassert eller ute i distriktet. Det er ikke vanskelig, og det koster heller ikke mer penger, å drive en evidensbasert og effektiv helsetjeneste som tar vare på ansatte. Om vi skal rekke å omstille oss i tide for å unngå kollapsen vi så i det britiske helsevesenet må vi begynne nå.
Ingen oppgitte interessekonflikter
1. Taylor et al., BMC, Health Services Research (2015), 15:244; Richard, M.J. & Bohmer, M.B., N Engl J Med (2011) 365; 22
