Å leve med schizofreni er krevende. Men hverdagsmestring kan trenes opp
Mange mennesker med schizofreni sliter med kognitive ferdigheter som hukommelse, oppmerksomhet og planlegging. Hva om kommunene fikk metoder for å trene opp bruken av den kognitive kapasiteten hos disse pasientene?
Pasienter med schizofreni-diagnose eller andre alvorlige psykiske lidelser skal få hjelp i kommunen hvor de bor. I en kronikk i Dagens medisin sa Lill Sverresdatter Larsen og Espen Gade Rolland at mennesker med rus- og psykiske lidelser ikke får den hjelpen de trenger.
Men de lokale helse- og omsorgstjenestene har ofte ikke gode systemer og ressurser for å møte behovene hos disse menneskene. Ett eksempel er hvordan de bør trenes i å mestre hverdagen når de kognitive ferdighetene er svekket.
Medisiner med begrenset effekt
Moderne antipsykotiske medisiner har i stor grad effekt på symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Men de har kun begrenset effekt på kognitive vansker. Dette betyr at mange fortsatt sliter med blant annet initiativ, oppmerksomhet, planlegging og hukommelse, selv når de får medisiner.
For personer med schizofreni handler livet ofte om langt mer enn medisiner. Mange strever med å mestre hverdagslige oppgaver som å handle, lage mat, være sosiale, følge opp studier eller delta i arbeid. Kognitive vansker kan gjøre selv de mest grunnleggende daglige aktiviteter vanskelig. Livskvalitet og selvstendighet trues.
Aktiv veiledning bør med
Kognitiv rehabilitering har vist seg å kunne gjøre en forskjell for personer med schizofreni, men effekten avhenger av at terapien skjer i realistiske, dagligdagse situasjoner. Aktiv veiledning fra terapeuter og mulighet til å øve der aktiviteter finner sted, øker sjansen for reell mestring i hverdagen. Likevel tas disse metodene sjelden systematisk i bruk, verken i Norge eller internasjonalt.
Nå er et nytt forskningsprosjekt i gang. For første gang skal en ergoterapeutisk intervensjon, Perceive Recall, Plan and Perform system (PRPP), evalueres blant voksne med schizofreni.
Dette er en aktivitetsbasert ergoterapi-metode. Deltakerne trener for å delta i og mestre sine meningsfulle aktiviteter hjemme, på skole, arbeid og fritid. Målsettingen er ikke å «fikse kognisjonen» i seg selv, men å finne gode måter å bruke den kognitive kapasiteten man har på en effektiv måte. Målet er at aktiviteter og oppgaver kan gjennomføres effektivt i hverdagen.
Nyttig for mange pasientgrupper
PRPP har vist lovende resultater for andre grupper, som barn med lærevansker, eldre med hjerneskade og personer i akuttfase etter traumatisk hjerneskade. Dette gjør PRPP meget relevant for kommunehelsetjenestene som skal ivareta innbyggere med mange ulike tilstander ettersom det er en metode som favner på tvers av diagnoser.
For personer med schizofreni er det viktig at treningen skjer i realistiske omgivelser og i oppgaver valgt av deltakerne selv. Dermed unngår man at læring stopper opp i et grupperom eller et klinisk miljø, men at strategiene overføres til virkelige situasjoner i deltagernes hverdagsliv.
Antallet pasienter øker
Målet er å gi tidligere, mer helhetlig behandling nærmere hjemmet, fremfor sykehusinnleggelse. Det er også viktig å finne tiltak som kan være effektive slik at man kan mestre hverdagen.
Studien er i tråd med WHO og FN sine mål om rehabilitering for kroniske tilstander. Den følger også opp norske helsemyndigheters prioritering av ikke-medikamentelle tiltak og kliniske studier i kommunehelsetjenesten.
Opplæring og sertifisering
Fire ergoterapeuter utdannet ved ergoterapeututdanningen ved NTNU Gjøvik har fått opplæring og sertifisering i bruk av PRPP-metoden. De skal samle inn data til hovedprosjektet og tilfører i tillegg både kommuner og sykehus i Innlandet ny kunnskap og kompetanse.
Pilotstudien pågår nå, hovedstudien starter i 2026.
Vi trenger målrettede, kunnskapsbaserte intervensjoner som faktisk hjelper folk til å leve gode og selvstendige liv. PRPP-prosjektet er et steg i den retningen – men for å lykkes må kommunene satse.
Ingen oppgitte interessekonflikter




