God mental helse er nøkkelen til fremtidens velstand

I motsetning til fysiske lidelser, som først og fremst rammer middelaldrende og eldre voksne, oppstår psykiske lidelser i ungdommen; 30 prosent før fylte 14 år og 60 prosent før fylte 24. Antall unge med psykiske plager har økt eksepsjonelt de siste 20-30 årene og mange av disse psykiske lidelsene utvikler seg til kroniske psykiske lidelser i ung voksen og voksen alder. Dette er de mest produktive medlemmene av samfunnet. Om vi ikke finner nye måter å tenke på rundt behandling og forebygging vil dette ha store konsekvenser for vårt nasjonalbudsjett.

Motsatt av hva vi tror er de største kostnadene forbundet med psykisk uhelse tap knyttet til uførhet og sykefravær. For mange vil også svake skoleprestasjoner knyttet til psykisk sykdom i oppveksten bidra til mange ikke når sitt fulle potensiale som voksne. Det er beregnet at den kumulative globale effekten av psykisk uhelse vil resultere i tapt økonomisk produksjon på omtrent 16,3 billioner dollar mellom 2011 og 2030.

Uten tilstrekkelig finansiering til målrettede, kostnadseffektive psykiske helseintervensjoner, oppstår unngåelige dødsfall og funksjonshemninger, som hindrer økonomisk vekst. Vi vet også at det er «immaterielle kostnader» som omfatter virkningene av tapt livskvalitet som følge av stigmatisering, diskriminering, sosial ekskludering, ensomhet og økte fysiske helseplager.

Kan forebygges og behandles

Psykiske lidelser kan forebygges og behandles, spesielt hvis de identifiseres og behandles tidlig. Å investere i primærhelsebasert forebygging og behandling er avgjørende for å sikre at barna og ungdommene våre ikke blir voksne med kroniske, tilbakevendende psykiske sykdommer. Vi trenger en tverrsektoriell tilnærming til psykisk helse og hvor også sosioøkonomiske faktorer som fattigdom, ensomhet og strukturelle ulikheter er en viktig del av helheten. Selv om helsevesenet kan hjelpe folk til å bli friske, er det bare gjennom å kunne delta aktivt i samfunnet, og oppleve støttende fellesskap at god mental helse opprettholdes.

Investering i befolkningens psykiske helse gir god avkastning. Forskning via UNDP på Filippinene anslår at en investering på 2,8 milliarder dollar vil gi en avkastning på 4,27 milliarder dollar etter ti år. I Australia har de fulgt folkehelseinvesteringene siden 2012 og funnet betydelige gevinster; foreldreintervensjoner for forebygging av angstlidelser hos barn sparte 5,5 millioner dollar, mens skolebaserte intervensjoner for å forhindre depresjon hos unge mennesker sparte 24,5 millioner dollar, begge over en tiårsperiode.

Avkasting på investering

Virkningen, eller avkastningen, av å investere i god psykisk helse og velvære merkes ofte bredere enn bare en reduksjon i etterspørselen etter psykiske helsetjenester. Å forbedre velvære, støtte restitusjon og forhindre utbruddet av psykisk uhelse reduserer også etterspørselen etter fysiske helsetjenester. Med en forskjell i levealder på mellom 10 til 15 år selv med de mer moderate psykiske lidelsene og all sykdom som følger med det, vil en bedring i den psykiske helsen og også bidra til store besparelser innenfor den somatiske helsetjenesten.

God mental helse på nasjonalt nivå er nøkkelen til en nasjons suksess. Regjeringen må handle, om ikke annet for å bedre økonomien. Den moralske og etiske siden av at mange unge mennesker taper år til psykisk sykdom burde være et enda sterkere insitament til handling. Vi må aktivt fokusere ressurser for å redusere forekomsten av psykiske lidelser på befolkningsnivå, samtidig som vi effektiviserer behandlingen for de som lever med dårlig psykisk helse. Vi trenger en strategi for psykisk helse som anerkjenner sammenhengene mellom god mental helse og økonomisk vekst.

Midlene for å forbedre psykisk helsevern eksisterer allerede. Norge er det landet i verden som har flest psykiatere, psykologer, og psykiatriske sykepleiere, og vi bruker mer på kurative tjenester per innbygger enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig får vi lite ut av midlene vi pøser inn. I følge en OECD-rapport er vi det landet med høyest forskjell i levealder mellom mennesker med schizofreni og bipolar lidelse, og mennesker uten psykisk lidelse. Sammenlignet med andre land klarer vi i for liten grad å sysselsette mennesker med psykiske lidelser. Bare Ungarn er dårligere.

Bærekraftig finansiering og ressursutnytting

Oppfordringer om en bærekraftig finansiering av psykisk helsevern for å matche sykdomsbyrden har lenge vært etterlyst, men vi trenger også bærekraft knyttet til hvordan vi utnytter de ressursene vi har. Vi må stille spørsmål ved alt byråkratiet som psykisk helsevern er pålagt. Bidrar alle rapporter og journaler vi skriver til bedre pasientbehandling? Må alle beslutninger som tas rundt hver pasient være tverrfaglig? Og hvor mye utredning skal til før vi prøver virksom behandling?

Norge trenger også en tydelig opptrappingsplan der det følger midler til forebyggende tjenester. Om mesteparten av det forebyggende arbeidet skal skje i kommunene trenger vi mer robuste enheter. Våre naboland Danmark og Finland reduserer antall kommuner betydelig, og i Finland slår de sammen spesialist- og primærhelsetjenesten. Til sist må vi satse på evidensbaserte tiltak. Lytt gjerne til fagfolk! Å fremme god mental helse i befolkningen er ikke lenger bare et imperativ for å oppfylle menneskerettigheter. Det gir i tillegg god økonomisk mening.

Psykisk helse må komme først

Norske funn om ensomhet blant kreftpasienter: – Vi ble veldig overrasket

KI, psykisk helse og prosjekt X: Her er forslaget til helsebudsjett for 2026