Psykisk helse må komme først

Psykisk helse er blant områdene som lider mest under dagens organisering av helsetjenestene. Varslede kutt ved OUS er bare det siste i en rekke nedslående utviklinger. Vi har tidligere sett kraftige kutt i Oslo kommunes tilbud. Resultatet er manglende tjenester på alle nivåer. Liknende historier finner vi flere andre steder i landet. Og det med et bakteppe av flengende kritikk fra Riksrevisjonen i flere runder. 

Politisk maktesløshet 

Det er fristende å bare hamre løs på sittende regjering for deres "Opptrappingsplan for psykisk helse" som fremstår tannløs i møte med virkeligheten. Det samme gjelder skarve 140 millioner mer til psykisk helse på neste års statsbudsjett. Men sannheten er at mangelen på prioritering har pågått uavhengig av regjeringssammensetninger over flere år. Som en frustrert stortingsrepresentant en gang spurte meg: «Vi ber år etter år om at disse tjenestene skal prioriteres – hvorfor skjer det ikke?» Det er forsøkt utallige planer og prioriteringsregler, men uten ønsket resultat. Derfor kan

Regjeringen heller ikke denne gangen med sikkerhet si at hele beløpet de avsetter brukes til det ønskede formålet. Eller at det kompenserer for kutt som foretas innen psykisk helse i sykehus og kommuner. 

En perfekt storm

Psykisk helse-feltet rommer hele cocktailen av helsevesenets utfordringer; uheldige finansieringsordninger, lokale og regionale forskjeller, svakt lovverk, statushierarki, utfordringer med ledelse og ansvarspulverisering. Å satse på psykisk helse i dette systemet er som å gå oppover en nedadgående rulletrapp.

Regjeringens nye Helsereformutvalg skal løse alt dette – visstnok. Samtidig som helsedebatten raser: helseforetaksmodellen, lederlønninger, personellflukt og gjeldstyngede sykehus. 

Helsereformutvalget har et bredt mandat, men skal særlig se på utfordringene mellom kommune-, fylkes- og spesialisthelsetjenestenivået, altså sykehusene. Vi frykter imidlertid at arbeidet reduseres til en kamp om kun helseforetaksmodellen eller til press fra sterke pasientorganisasjoner, mens de mest sårbare igjen nedprioriteres. Utvalget bør starte med det som brenner mest: tilbudet innen psykisk helse.

Samfunnets behov

Helsetjenestene er til for pasientene. Men helt overordnet bør de også betjene samfunnets behov, og et bedre tilbud innen psykisk helse er den beste investeringen vi kan gjøre. De økende sykemeldingstallene, manglene innen Barnevernets helsetilbud, selvmordstallene og utenforskapet mange opplever involverer helsetjenestene. Og konsekvensene av blir til sammen en perfekt storm. Gunnar Bovim ledet også Helsepersonellkommisjonen og kjenner behovet for arbeidskraft og bærekraftige helsetjenester fremover. Da er det åpenbart at psykisk helse må ligge øverst på hans og utvalgets prioriteringsliste.

Ingen oppgitte interessekonflikter