Nedbygging av psykiatrien – til tross for lovnader om satsing

Nylig kunngjorde helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at regjeringen skal styrke psykisk helse og rusbehandling med 2 milliarder kroner. Det loves kortere ventetider, raskere hjelp og minst 430 nye døgnplasser innen psykisk helsevern. 

Dette er gledelige nyheter – på papiret. Men virkeligheten vi opplever på bakken er en helt annen. 

Ved Seksjon for Døgnbehandling ved Søndre Oslo DPS (Oslo universitetssykehus) er 10 døgnplasser blitt omgjort til dagbehandling. Samtidig vurderes det å fjerne både idrettspedagog- og musikkterapeutstillinger – to fagfunksjoner som er helt sentrale i vårt helhetlige og tverrfaglige behandlingstilbud. 

Hvem gjelder denne satsingen egentlig for? 

Da jeg nylig snakket med ledelsen ved OUS, fikk jeg beskjed om at disse friske midlene blant annet går til Sykehuset Innlandet – ikke til Helse Sør-Øst. Dermed risikerer vi at tilbudet vårt svekkes, til tross for den nasjonale satsingen. Det oppleves uforståelig og nedslående for oss som hver dag jobber for å gi pasientene det beste mulige behandlingstilbudet. 

Som psykiatrisk sykepleier med mange års erfaring – og som tidligere kreftpasient – vet jeg hvor viktig fysisk aktivitet og kultur er for både fysisk og psykisk helse. Dette er ikke bare min personlige erfaring. Fagpersoner som lege Ole Petter Hjelle og professor Egil Martinsen har i årevis dokumentert og formidlet hvor kraftfullt verktøy fysisk aktivitet kan være i behandling av psykiske lidelser. 

Uerstattelige fagpersoner 

Ved vår seksjon har idrettspedagogen og musikkterapeuten i flere år vært sentrale i behandlingen. De bidrar med både individuelle og gruppebaserte opplegg som gir pasientene mestring, struktur, lindring og håp. I tett samarbeid med det tverrfaglige teamet gir de et behandlingstilbud som er både faglig forankret og skreddersydd den enkelte pasients behov. 

Å fjerne disse stillingene vil være et alvorlig tap – ikke bare for behandlingsmiljøet, men for pasientene våre, som ofte har alvorlige psykiske lidelser kombinert med somatiske utfordringer. En «one size fits all»-tilnærming fungerer rett og slett ikke. Våre pasienter trenger spesialisert og målrettet hjelp, og det kan ikke hvem som helst gi. 

En alvorlig feilprioritering 

Jeg har selv ledet turgrupper og aktivitetstilbud, og vet hvor stor forskjell det er på disse og den strukturerte, faglig forankrede behandlingen som idrettspedagoger og musikkterapeuter tilbyr. Disse fagpersonene bidrar med noe unikt og uerstattelig, som gir direkte utslag i bedret psykisk helse – og i mange tilfeller redusert medikamentbruk. 

Det oppleves som et paradoks at regjeringen lover styrket psykisk helsevern, samtidig som vi lokalt må kutte i de tilbudene som faktisk virker. Som en pasient nylig uttrykte det: «Dette er nedbygging av psykiatrien.»

Jeg ber om revurdering 

På vegne av pasientene – og som deres advokat, slik jeg har lært i min rolle som sykepleier – ber jeg nå om at beslutningstakerne revurderer disse kuttene. Både døgnplasser og spesialiserte fagstillinger som idrettspedagog og musikkterapeut må bevares, for å sikre at vi tilbyr et helhetlig og effektivt psykisk helsetilbud. 

Dersom regjeringen og helseforetakene virkelig ønsker å satse på psykisk helse, må de se på virkeligheten i behandlingsapparatet – og lytte til dem som står midt i det.