NY LEDER: Torunn Larssen Hansen er ny leder for Intensivsykepleierne NSF. Hun beskriver situasjonen på intensivavdelingene som kritisk.

Intensivkapasitet: kode rød

Intensivkapasiteten har ikke blitt bedre etter pandemien. Dette er Kode rød.

Publisert Sist oppdatert

Situasjonen ved intensivavdelingen på Haukeland, som nylig ble rapportert av VG, er dessverre ikke en unik hendelse i norsk intensivhelsetjeneste. Mangel på intensivsykepleiere er en kontinuerlig problemstilling ved intensivavdelinger over hele landet. I daglig drift (uten pandemi) er kapasitetsutnyttelsen i mange av helseforetakenes intensivavdelinger opp mot 100 %., og operasjoner blir utsatt som en konsekvens av denne vedvarende kapasitetsmangelen. Denne situasjonen har blitt varslet fra ulike hold i flere tiår, og bør derfor ikke komme som en overraskelse for myndighetene. 

Covid- pandemien satte manglende intensivkapasitet og mangel på intensivsykepleiere på agendaen. Landet ble nedstengt delvis på grunn av den lave intensivkapasiteten. Dessverre viser dagens situasjon at ingenting har endret seg siden før pandemien. 

Det haster med å implementere tiltak for å beholde intensivsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Mange intensivavdelinger har bemanningsutfordringer. En undersøkelse utført av Sykepleien har vist at det er færre sykepleiere utenfor helsesektoren enn tidligere antatt. Derfor kan vi ikke forvente å løse problemet ved bare å rekruttere sykepleiere fra andre sektorer inn i spesialisthelsetjenesten. 

Myndighetenes tiltak med å øke utdanningskapasiteten er et skritt i riktig retning. Men det alene er ikke tilstrekkelig for å løse problemet. Felles kandidatmåltall for spesialsykepleiere er økt, men det er ikke øremerket hvor mange kandidattall til intensivutdanningen. I dag er det opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon å bestemme hvor mange intensivsykepleiere de utdanner, noe som kan resultere i ujevn fordeling av ressurser og kompetanse. 

 Ved å ansette støttepersonell som kan ta ansvar for oppgaver som ikke direkte involverer direkte pasientomsorg, kan intensivsykepleiere få mer tid til å fokusere på deres kjerneoppgaver. Dette kan potensielt forbedre hverdagen for intensivsykepleiere og øke kvaliteten på intensivsykepleien. 

Intensivsykepleiere jobber med en konstant målsetting om å gi best mulig intensivbehandling til akutt og kritisk syke pasienter. Intensivleger og intensivsykepleiere er bevisst på at god intensivbehandling kan utgjøre forskjellen mellom liv og død lenke .Å være forberedt på akutte komplikasjoner er essensielt, og mangel på ressurser og tid kan utfordre deres evne til å være proaktive. God intensivsykepleie er synonymt med god pasientsikkerhet, og pasientenes beste står alltid i sentrum. 

Etablering av spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere vil sikre at pasientene får rett behandling på rett sted, og det vil også bidra til å anerkjenne deres intensivkompetanse som en spesialitet. Det er bekymringsverdig at statsbudsjettet for 2024 ikke gir tilstrekkelig økonomisk støtte til å styrke intensivkapasiteten. 

I sum er det klart at situasjonen ved intensivavdelinger i Norge krever øyeblikkelige og målrettede tiltak. Myndighetene må øke finansieringen, innføre spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere, styrke utdanningskapasiteten, og vurdere oppgavedeling for å forbedre intensivhelsetjenesten. Pasientenes liv avhenger av det, og det er vår plikt å handle raskt og effektivt. Intensivsykepleierne NSF og NSF varsler Kode rød.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS