Fra fragment til fellesskap: Staten må ta styringen

Helsereformutvalget har fått et historisk oppdrag. Men la oss være tydelige: vi trenger ikke flere sider med problembeskrivelser – det har tidligere reformer gjort. Nå må vi handle.

Her kommer noen «forsiktige» og kunnskapsbaserte forslag til utvalgsarbeidet

Ett nivå – én helsetjeneste? 

Dagens todeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste skaper brudd i pasientforløp, ansvarsglidning og ineffektiv ressursbruk. Hvorfor tviholde på en struktur som alle vet ikke fungerer? Ett helsetjenestenivå – med statlig styring – kan potensielt gi tydelig ansvar, likeverdige tjenester og mindre byråkrati.

Klare roller – slutt på gråsoner 

Sykehus skal utrede, diagnostisere og starte behandling. Kommunale tjenester skal gjennomføre behandling, pleie og oppfølging. Forskning viser at desentraliserte løsninger kan avlaste sykehusene (1, 2, 3). Men dette må styres nasjonalt – ikke overlates til lokal prioritering som skaper ulikhet.

Rett kompetanse – rett ansvar og oppgave 

Regjeringen har allerede definert kompetanseområder for helse- og sosialfagutdanningene. Disse beskrivelsene må brukes aktivt for å sikre at kompetansen anvendes riktig i praksis. Det handler ikke om oppgaveglidning som mål i seg selv, men om å organisere tjenestene slik at hver profesjon får ansvar for oppgaver som samsvarer med deres kompetanse. Mer systematisk tverrfaglig samarbeid er nøkkelen – der ulike faggrupper utfyller hverandre og tar selvstendig ansvar innen sine områder.

Offentlig helsetjeneste – ikke klassedelt omsorg 

Private helsetjenester vokser. Resultatet? Et todelt helse-Norge. Staten må definere hva det offentlige skal levere – og sikre lik tilgang for alle.

Digitalisering – fra pilot til praksis 

Kunstig intelligens og digitale løsninger kan redusere personellbehov og øke kvalitet. Når vi vet hva som virker, må det innføres nasjonalt – ikke gjennom lokale prosjekter. Statlig styring sikrer tempo og likhet.

Lovverket må følge med 

Lovene må tilpasses dagens behov. Helsepersonell må få tydelig ansvar – ikke bare leger. Det gir fleksibilitet og bedre ressursbruk.

Fra ord til handling 

Helsereformutvalget må tørre å tenke nytt. Ett nivå, statlig styring, klare roller, effektiv kompetansebruk, nasjonal digitalisering og oppdatert lovverk. Det er ikke bare en reform – det er en nødvendighet.

Ingen oppgitte interessekonflikter