Håndteringen av Helseplattformen – et avvik fra prosedyrer i akademia

HELSEPLATTFORMEN ER innført ved universitetssykehuset St. Olavs hospital i Trondheim. Det har vært utfordringer, og det finnes fortsatt flere. Vi på gulvet hører mye om «brukerfeil» når det ikke går som ønsket. For meg innebærer en brukerfeil at de som yter, ikke skjønner det systemet de skal arbeide i, og dermed gjør feil på grunn av dette.

Alle har sitt virke innenfor det «systemet» som kalles det integrerte universitetssykehuset. Dette gjelder også for dem som er ledere innenfor virksomhetene, og det er også noe å ta høyde for innen Helse Midt-Norge.

Se også: En bærekraftig plattform?

AVVIK FRA AKADEMIA. Det er ikke urimelig å se på innføringen av Helseplattformen som et prosjekt med et usikkert utfall. Jeg vil derved med denne teksten sammenligne håndteringen av Helseplattformen med det som skjer i et prosjekt innen universitetet. Et innspill som forhåpentlig kan ha verdi også for andre store sykehus i Norge.

Innenfor akademia tester man løsninger på identifiserte problemer via start av prosjekter. Det er ikke nytt at det innenfor helsetjenesten er store problemer. Det er med dette som utgangspunkt at Helseplattformen ble innført. Håpet var at hvis tiltaket går riktig bra, klarer man å komme seg opp og tilbake til akkurat den samme problematiske situasjon som vi var i fra før. Vi er ikke der ennå, vi er dessverre langt i fra det målet. Dette er et avvik fra akademia, der den fremtidige hensikten med prosjekter er å løse eksisterende utfordringer - ikke å tilføye nye problemer.

Se også: E-meldingskatastrofen kunne ha vært håndtert

ANALYSER – OG EVALUERING. I universitetets verden er usikkerhet velkjent. Ved starten av et nytt prosjekt vet man ikke sikkert hvor man ender. Derfor er det slik innenfor akademia at når man ønsker å gjennomføre en prøve, test eller et eksperiment, er forutsetningen at visse fremtidige aktiviteter alltid er bestemt i forkant:

• Innen man skal iverksette tiltak i akademia der pasienter er involvert, må man ha en ekstern etisk vurdering. I en etikksøknad skal det angis hvilken risiko man kan tenke seg oppstår for pasientene hvis det går riktig ille – og hvilke gevinster som kan oppnås dersom det går bra. Disse utfallene sammenlignes og blir avgjørende for fortsatt håndtering.
• Prøven/eksperimentet skal evalueres på et definert og eksakt tidspunkt.
• Variablene man ønsker å måle er veldefinerte, og metodene man skal benytte til dette er etablerte og godkjent fra før.
• Nøye vurderte praktiske konsekvenser skal gjennomføres ved ulike vel definerte utfall.

DETALJBRISTENE. En slik fremgangsmåte kan i andre områder av samfunnet kalles for «risikoanalyse» eller «konsekvensanalyse». Fra et universitets tankemåte er det derfor meget overraskende at noe slikt ikke ser ut til å ha vært på plass før Helseplattformen ble innført. For meg indikerer dette en bristende påvirkning av universitetsånden i de øverste ledelsesnivåene.

Den akademiske konklusjonen ved et prosjekt er hovedsakelig alltid overgripende. Da Helseplattformen ble innført, ble vi bedt om å melde inn «røde flagg» for punkter der systemet viste detaljbrister. Fokus på detaljer kan medføre at ledelsen ikke får overblikk over hva som faktisk foregår, og følgelig et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for hva systemet i det store og hele medfører for befolkningen og alle våre pasienter.

Dette kan lede til en oppfatning av at det får gå som det går, og at man vil forbedre de tekniske smådetaljene etter hvert – uansett hva. Innen akademia er det overgripende resultatet viktigst.

Se også: Hvor mange interaksjonsdesignere trengs for å sette en diagnose?

«BRUKERFEILEN». Universitetsånden er fra før ikke innlemmet i tankemåten til ledelsen i sykehuset eller i Helse Midt-Norge, så det er ingen overraskelse at dagens atferd står ved lag. Det vil si at vi må håndtere en «brukerfeil» innenfor en ledelse som har sett bort fra universitetets tankemåter og ånd i et integrert universitetssykehus. Uten denne «brukerfeilen» ville vi ha vært i en bedre situasjon i dag, og vi ville ha hatt egnede verktøy til å håndtere de nåværende utfordringene til pasientenes beste.

Ikke sjelden bytter man logo og/eller navn når man gjør store endringer, som det å innføre helseplattformer. Jeg har et forslag til dette som er godt kjent og derved billig: «Regionsykehuset i Trondheim» eller «Sentralsykehuset i Trondheim».

Vi krysser fingrene for fortsettelsen med eller uten Helseplattformen, og jeg og alle andre kommer fortsatt til å gjøre vårt absolutt beste – og i full lojalitet med de pasientene som kommer til oss.

Tilleggsinformasjon: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers meninger eller standpunkter.