INGEN FRISKMELDING: – Løsningen for Helseplattformen er fremdeles ikke god nok. De ansatte ved St. Olavs hospital er satt i en uakseptabel situasjon, og pasientsikkerheten er i fare, skriver artikkelforfatteren.
INGEN FRISKMELDING: – Løsningen for Helseplattformen er fremdeles ikke god nok. De ansatte ved St. Olavs hospital er satt i en uakseptabel situasjon, og pasientsikkerheten er i fare, skriver artikkelforfatteren.

En bærekraftig plattform?

For å vise at Helseplattformen står på bærekraftig grunn for å ha støtte, må det utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse som komplementerer de iverksatte interne og eksterne revisjonsarbeidene av plattformen. Når alt er kartlagt, må vi ta en diskusjon om bærekraftige alternativ fremover.

Publisert

HELSEPLATTFORMEN BESKRIVES som et verktøy for å nå de strategiske målene for fremtidens helsetjeneste – bedre pasientsikkerhet, mindre dobbeltarbeid og bedre informasjonsflyt i tjenesten.

Det er få som er uenige i visjon og formål for Helseplattformen; det nye journalsystemet som ble innført på St. Olavs hospital 12. november i fjor. Til tross for gjentatte utsettelser og tilbakemeldinger var, og er, løsningen likevel ikke god nok. Sykehuset og deres ansatte har blitt satt i en uakseptabel situasjon, og enda verre: Pasientsikkerheten er satt i fare.

BÆREKRAFTEN. Helsepersonellkommisjonens utredning pekte på behovet for blant annet bedre IT-systemer for å gjøre hverdagen til helsepersonell mer effektiv og med brukervennlighet bidra til bedre pasientbehandling. Basert på medlemsundersøkelser samt rapporter fra St. Olavs og Helsetilsynet er det tydelig at innføringen av Helseplattformen har bidratt til det motsatte.

Vi som har opplevd konsekvensene av Helseplattformen ved St. Olavs hospital og sett utviklingen av tilsvarende prosjekt i andre land, undrer oss om prosjektet er samfunnsøkonomisk bærekraftig?

TILLITEN. Det er flere årsaker til at tilliten til prosjektet er tynnslitt, blant annet kommunikasjonsform, involvering – og hvordan risikostyring og kvalitetssikring er håndtert. Brukergrensesnittet er lite intuitivt, og når vi melder inn behov for endring blir vi ofte møtt med nye brukerveiledninger, heller enn en endring av løsningen.

Summen av ekstraarbeid er ikke kompensert med tilstrekkelig ressurser

Slike problemstillinger må møtes annerledes når vi nå opplever at leger i sum bruker mer tid på nesten alle oppgavene vi har. Når prosjektet ikke har en god løsning for fastlegene som forståelig nok ikke er koblet på, må sykehusleger gjøre mer enn tiltenkt for medisinhåndtering og strukturering av pasientdata. Summen av ekstraarbeid er ikke kompensert med tilstrekkelig ressurser, og ansatte har en mer travel hverdag enn tidligere. Flere har sluttet, mange vurderer å slutte. Vi kan ikke miste flere.

PASIENTSIKKERHETEN. Det mest alvorlige er at Helseplattformen har satt pasientsikkerheten i fare, og det er fremdeles et usikkert omfang. Det som er sikkert, er at konsekvensene hadde vært større dersom det ikke hadde vært for engasjerte og oppofrende ansatte i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og som har lagt ned stor innsats for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Flere har sluttet, mange vurderer å slutte. Vi kan ikke miste flere

Når det i flere omganger oppdages nye feil, må det prioriteres ekstraordinær innsats og ressurser i alle nivå for å utbedre feil og mangler. Med fokus på å gi fortsatt god behandling til så mange pasienter som mulig, vil den nedsatte effektiviteten ramme andre oppgaver helsepersonell og sykehuset har; som utdanning, forskning og å ivareta et godt arbeidsmiljø.

PROSJEKTPRIORITERINGEN. Hva skal til for å oppnå ny tillit? Det gjøres ikke ved å vise til historiske anbud og visjoner. Vi tillitsvalgte har kritisert prosjektet og ledelse, på flere nivåer og over tid. Det gjelder blant annet for å ha tatt avgjørelser på usikkert grunnlag med liten kvalitetskontroll og med optimistisk risikostyring. Prosjektprioriteringen virker å ha vektlagt tid foran kvalitet, brukervennlighet og tilstrekkelig testing, spesielt i områdene som er nyutviklet og tilpasset norske forhold.

Selv om det nå er naturlig å se på lederposisjonene, er det enda viktigere å få en klar kursendring av prosjektet. Vi kan se konturene av store budsjettoverskridelser slik vi ser i Danmark og Finland. Situasjonen oppleves lite motiverende i videre arbeid for engasjerte ansatte og ledere dersom dette ikke adresseres og kompenseres.

Vi som har opplevd konsekvensene av Helseplattformen ved St. Olavs hospital, undres på om prosjektet er samfunnsøkonomisk bærekraftig?

BÆREKRAFTEN. Vi mener Helseplattformen må kunne vise at den står på bærekraftig grunn for å ha støtte. Det må utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse som komplementerer de iverksatte interne og eksterne revisjonsarbeid av Helseplattformen. Denne må kartlegge konsekvenser av å videreføre prosjektet for pasientbehandling, økonomi, investeringer i bygg, teknisk utstyr, forskning og ansatte. Konsekvensene må kartlegges og adresseres for alle aktørene, St. Olavs hospital, Helseplattformen AS og deres felles eier Helse Midt-Norge.

Regionens ansatte og pasienter risikerer å måtte betale dobbelt opp, med først redusert kapasitet i helsetjenesten, redusert kvalitet og til sist redusert økonomi i regionen. Helseplattformen må i seg selv vise at den kan bli mer brukervennlig og understøtte en god arbeidshverdag som ivaretar pasienten. Hvis dette tar tid eller ikke er mulig, må det kompenseres raskt med andre tiltak, eksempelvis flere ansatte eller reduserte oppgaver.

Når alt er kartlagt, må vi ta en diskusjon om bærekraftige alternativ fremover, som både innebærer videre utvikling med kostnadskompensasjon til de ulike aktørene, og et alternativ som inkluderer ny anbudsrunde og muligheten til å forlate prosjektet.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven.

Powered by Labrador CMS