Fra rekordlange ventetider til tidlig tilgang?

Pasienter i Norge venter nå i snitt 524 dager fra et legemiddel får markedsføringstillatelse, til det faktisk er tilgjengelig. Dette betyr at pasienter med kritiske helsetilstander må vente omlag 1.5 år før en regulatorisk godkjent medisin kan brukes på norske sykehus. Ventetiden øker, og rammer behandlinger som kan være avgjørende for liv og helse. 

Til tross for uenighetene om bakgrunn for ventetiden er alle parter enige om at det er et stort behov for å forbedre systemet og forkorte tidsbruken. Likevel mangler det en samlet erkjennelse av problemet bak lange ventetider.

Myndighetene har satt i gang en 5-punkts plan, som skal få ned lange ventetider. Dette inkluderer blant annet å korte ned saksbehandlingstid og bruk av flere alternative prisavtaler.

 Mens saksbehandlingstid er viktig, er det enda viktigere å påpeke at det er hele perioden frem til pasienten faktisk får tilgang som er avgjørende. Dette inkluderer tiden det tar for at myndigheter og leverandører kommer overens over en kostnadseffektiv pris. Statssekretær Karl Kristian Bekeng har understreket at slike prosesser kan ta unødvendig lang tid, også i saker der man tidlig vet at man kommer til enighet. Selv om intensjonen bak 5-punkts planen er god og arbeidet med tiltakene er svært viktig, vil det neppe alene føre til betydelig raskere tilgang for pasientene. For at ventetidsløftet skal kunne realiseres i praksis, må politikerne ta det politiske ansvaret for å vurdere hele systemet og implementere effektive løsninger på alvor.

Frankrike har lykkes med å innføre systemet Accèss Précoce (AAP), som tilrettelegger for tidlig tilgang til lovende behandling der det er stort medisinsk behov. Systemet ble utviklet i tett dialog mellom franske myndigheter og legemiddelindustrien. Etter tre år med AAP siden innføringen i juni 2021 kan franske myndigheter rapportere at over 120 000 pasienter har fått tilgang til innovativ behandling – i snitt 407 dager raskere enn dersom de måtte vente på den vanlige refusjonsprosessen. Systemet for tidlig tilgang muliggjøres gjennom en mekanisme som både tillater tilbakebetaling og sikrer kostnadseffektivitet, slik at pasienter kan motta livsviktig behandling umiddelbart, samtidig som saksbehandling og forhandlinger pågår parallelt. Norge kan dra nytte av erfaringene fra AAP. Det er et klart behov for gode løsninger som reduserer ventetiden til innovative behandlinger. Selv om det er ulikheter mellom systemene i Norge og Frankrike, kan vi lære av deres effektive løsninger?

Bekeng understreker viktigheten av å ikke være naive i fremgangsmåten: “Vi bør ikke forvente en enkel løsning” og han oppfordrer til forslag fra helseøkonomer om mulige løsninger. Her er det et forslag:

· Første steg: Opprett en dialogarena for myndighetene og legemiddelindustrien for å finne løsninger som alle parter vil bruke.

· Andre steg: Sikre at nødvendige mekanismer, blant annet ordninger for tilbakebetaling, er på plass og tilpasset vårt system.

· Tredje steg: Gi et konkret oppdrag om å pilotere en løsning for tidlig tilgang i Norge.

Et samarbeid gjennom et konkret oppdrag kan bygge videre på dagens 5-punkts plan og føre til betydelig kortere ventetider og bedre pasientbehandling.