Vi kutter ikke, vi bruker ressursene bedre

Nylig kunne vi lese at lederen i Finnmark legeforening mener at Finnmarkssykehuset spinker og sparer på grunn av dårlig økonomi. La meg slå fast en gang for alle: Finnmarkssykehuset sparer ikke. Vi prioriterer.

Vi sørger for at vi bruker de ressursene vi har, og vi bruker dem målrettet, slik at befolkningen i Finnmark får helsetjenester som gir mest mulig nytte og best mulig effekt.

Det er en gjentakende misforståelse i det offentlige ordskiftet at enhver bevisst og ansvarlig ressursbruk tolkes som et tegn på svekkede tilbud og dårligere tjenester. Dette er ikke bare feil det undergraver også verdien av godt lederskap.

Ledelse handler om prioritering

Jeg hadde i sommer gleden av å lese boka «Landet som ble for rikt» i sommer. Her skriver Martin Bech Holte: «I fravær av konkurranse vil fremgang i hovedsak stamme fra godt lederskap. Men mandatet for godt lederskap forvitrer i fravær av budsjettbeskrankninger. Uten budsjettbeskrankninger ingen prioritering. Uten prioritering intet lederskap.»

Dette sitatet setter ord på et viktig prinsipp: Godt lederskap forutsetter begrensinger. Det er i møte med rammer og reelle valg at ansvarlig lederskap kommer til sin rett. Det er slikt lederskap vi bygger på alle nivåer i Finnmarkssykehuset.

Prioriteringsmeldingen som regjeringen nylig la frem slår det tydelig fast: «Å si ja til noe betyr at det blir tilsvarende mindre til noe annet. De samlede helsekonsekvensene i befolkningen må derfor tas i betraktning når man vurderer å utvide eller innføre nye tiltak i helse og omsorgstjenesten.»

Dette handler ikke om å spare. Det handler om å velge det viktigste foran det mindre viktige, eller utjevne forskjeller som ikke lar seg faglig forklare. Å dimensjonere virksomheten etter befolkningens behov og nytte, og ikke etter ensidige ønsker, er ansvarlig og strategisk nødvendig. Vi investerer i framtidens helsetjeneste gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Vi kutter ikke, vi bruker ressursene bedre.

Helheten må veie tyngre enn enkelthensyn

Det er forståelig at mange har sterke meninger om ressursbruk, prioriteringer og økonomisk styring. Men helsetjenesten er ikke tjent med at særinteresser setter premissene.

Vi må spørre: Hva kan det lille lokalsykehuset løse, og hva må vi løse i samarbeid med større fagmiljøer ved universitetssykehusene?

Mer penger løser ikke utfordringene våre – spesielt ikke når vi vet, fra både Helsepersonellkommisjonen og Perspektivmeldingen, at vi går tom for folk før vi går tom for penger. Å pøse mer penger inn i et system uten tilstrekkelig arbeidskraft bidrar i verste fall til å forsterke kostnadsspiralen, uten å forbedre helseeffekten.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa det godt i et intervju med DN den 23.03.24: «[…] [V]i må sette tæring etter næring, og begynne å gjøre reelle kutt og endringer. Kuttene vil kunne treffe en slags livsløgn, at hvis vi bare fortsetter som før, får vi nok penger etter hvert. Og så stemmer ikke det.»

Dette gjelder i høyeste grad også helsetjenestene.

Hva gir mest helse for ressursene?

I et seminar her forleden ble jeg presentert for en enkel men kraftfull figur (her presentert med mine modifikasjoner):

Når ressursbruken øker, avtar økningen i nytte. Vi må derfor være bevisste på grensenytten. Figuren illustrerer grensenytten av tre prioriteringen som jeg tillater meg å eksemplifisere:

A: Øke antall intensivplasser i Finnmark – til tross for at vi allerede har over 100 prosent høyere dekning enn gjennomsnittet for landets sykehus.

B: Øke innsatsen innen kvinnesykdommer – et område som historisk har vært underprioritert.

C: Styrke behandlingstilbudet til rusavhengige – en gruppe med stort behandlingsbehov og høyt gevinstpotensial.

Hvor får vi mest helse for ressursene? I helsepolitiske diskusjoner hører vi ofte uttrykket: «Det er sykdom nok til alle.» Det stemmer. Men det er ikke ressurser nok til alt. Vi må derfor stille oss spørsmålet: Hva gir størst helsegevinst? Legeforeningens Kloke valg-prosjekt peker i riktig retning. Neste steg er at ledere på alle nivåer i sykehusene sikres ryggdekning for faktisk å kunne gjennomføre kloke valg. Basert på kloke prioriteringer.