ESC 2025
Nye funn om gammel hjertemedisin: – Dette har vi lurt på i 30 år
– Dette er veldig spennende resultater, sier professor Peder L. Myhre om studien på en gammel hjertemedisin, som ble presentert fredag på verdens største hjertekongress.
Annonse kun for helsepersonell
MADRID (Dagens Medisin): Fredag ble en studie på det gamle legemiddelet digitoksin, som først ble utvinnet fra bladene til planten revebjelle, presentert på European Society of Cardiology (ESC).
Digitoksin var det første medikamentet som kom for behandling av hjertesvikt. Professor ved Universitetet i Oslo, Peder L. Myhre, forteller at medisinen tidligere ble brukt hos mange hjertesviktpasienter.
– Men så, i 1997, kom DIG-HF-studien som viste at behandlingen ikke bedret overlevelsen. Da ble ballen lagt død og bruken gikk ned, sier Myhre.
Likevel benyttes medikamenter med digitalisglykosider, som er det aktive stoffet i digitoksin. I Norge er ikke digitoksin tilgjengelig, men digoksin, som var preparatet som ble brukt i DIG-HF-studien.
Annonse kun for helsepersonell
Myhre, som også er overlege ved kardiologisk avdeling ved på Oslo universitetssykehus, påpeker at det er to ulike medikamenter, men at de virker på lik måte. Forskjellen handler blant annet om at digitoksin gir mer stabile konsentrasjoner i kroppen, og i mindre grad påvirkes av dårlig nyrefunksjon sammenlignet med Digoksin.
For stor konsentrasjon er toksisk
Digitoksin er avregistrert i Norge, men ikke digoksin.
– Vi bruker det en del i klinikken, men det er i all hovedsak til pasienter med rask atrieflimmer, fordi virkningen senker hjertefrekvensen og kan bedre kontraksjonene, som ofte er gunstig for disse pasientene, sier Myhre.
I senere tid er det påpekt flere svakheter med DIG-HF-studien fra 1997. Myhre forteller at mange pasienter hadde konsentrasjoner utenfor det terapeutiske vinduet, som kan være farlig.
– Blir konsentrasjonen i blodet for stor, er det toksisk. Dette var tilfellet hos en stor andel pasienter i DIG-HF-studien. Dermed fikk mange for høye doser som kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og skader på nyrene.
Testet gammelt premiss på nytt
Det er tyske forskere ved medisinutdanningen i Hannover som har gjennomført den internasjonale, dobbel-blindede og placebo-kontrollerte DIGIT-HF-studien, som fredag ble presentert på ESC. Den er finansiert av den tyske staten.
Annonse kun for helsepersonell
Studien ble publisert i New England Journal of Medicine samtidig som den ble presentert på ESC.
Studiedeltagerne var pasienter med kronisk hjertesvikt som hadde en pumpefunksjon på 40 prosent eller mindre, og såkalt klasse tre eller fire NYHA-funksjon, eller pumpefunksjon på 30 prosent eller mindre og klasse to NYHA-funksjon. De ble randomisert i en til en ratio til å enten motta digitoxin eller placebo i tillegg til standard behandling.
Studiens primære endepunkt var en sammensetning av død, uansett årsak, eller sykehusinnleggelse grunnet hjertesvikt.
– Det de nå har testet er egentlig å gå tilbake til det gamle premisset. De har holdt seg innenfor grensene og sett på om digitoxin er gunstig og har effekt på harde endepunkter, sier Myhre.
– Resultatene gir et tydelig signal
Studieforfatterne konkluderer med at behandling med digitoksin gir lavere risiko for død eller sykehusinnleggelse, hos pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjon.
– DIGIT-HF-studien finner en signifikant reduksjon. Det er enkelte svakheter med den, den ble blant annet inkludert mye færre pasienter enn planlagt. Men dette er likevel et helt tydelig signal om at dette er en medisin som kan være gunstig for noen hjertesviktpasienter, sier Myhre og fortsetter:
– Dette er veldig spennende resultater. Det er en medisin alle kjenner og som alle har vært nysgjerrig.
Professoren påpeker at medikamentene er gamle og billige, dermed kan det også være gode nyheter med tanke på ressursbruk.
– Det er et billig preparat som antakelig kan bedre prognosen til mange pasienter.
Totalt gjennomførte 1212 pasienter studien, 613 i legemiddelgruppen og 599 i placebogruppen. Over en median oppfølgingstid på 36 måneder oppstod primærutfall hos 242, 39,5 prosent, av pasientene i legemiddelgruppen, og 264, 44,1 prosent, av pasientene i placebogruppen.
– Fremdeles mye vi ikke vet
Myhre understreker at det er flere ting man ikke vet, og mye å diskutere om eventuell bruk.
Annonse kun for helsepersonell
– Vi vet ikke noe om hvordan behandlingen påvirket hjertets pumpefunksjon. Vi vet heller ikke noe om endringer med tanke på livskvalitet og om den gjorde at pasientene følte seg bedre. Jeg håper det kommer noen oppfølgingsstudier, som kan gi oss flere svar.
Han sier et spørsmålene blir om vi nå skal gi behandlingen til flere eller alle, eller om man skal vente til man har flere evidens. Overlegen påpeker at det i dag er fire gode medikament-behandlinger til hjertesviktpasienter.
– At dette blir den femte standardmedisinen, tviler jeg på. Det er allerede en stor utfordring med polyfarmasi og denne medisinen krever oppfølgning i form av regelmessige blodprøver og EKG. Det er nok mest aktuell for en subgruppe av pasientene, kanskje særlig de med høy hjertefrekvens. Dette er noe av det fagmiljøet nå må diskutere.
Flere svar neste år?
Professoren trekker frem nok en svakhet ved studien: En del pasienter i studien sluttet på medisinen.
Totalt var det 58,9 prosent i legemiddelgruppen som avbrøt behandlingen av andre grunner enn død. I placebogruppen avbrøt 55,1 prosent behandlingen av andre grunner enn død.
Studieforfatterne påpeker dette selv i artikkelen publisert i New England Journal of Medicine. Samtidig påpeker de at resultatene likevel viste signifikant effekt.
– Det er mange pasienter som slutter, og det er mulig det kan ha sammenheng med at de kommer utenfor det terapeutiske vinduet, men det vet vi ikke enda. Den store andelen som sluttet sier i alle fall litt om at denne behandlingen ikke er helt plankekjøring.
Studieforfatterne selv, og professor Myhre, påpeker at det nå pågår en nederlandsk studie på digoksin, som forventes til neste års ESC-kongress.
– Den vil kunne gi ytterligere svar.
Interessekonflikter: Peder L. Myhre oppgir å ikke ha noen interessekonflikter i forbindelse med kommentering av studien.
