Hvorfor regulerer vi tobakksreklame, men ikke fossilreklame?
Når et produkt har dokumenterte skadevirkninger, er det legitimt å begrense hvordan det markedsføres, også når produktet i seg selv er lovlig.
Fra 1. mai har Amsterdam fjernet reklame for blant annet kjøtt, bensinbiler, flyreiser og andre fossilintensive produkter fra offentlige reklameflater. Også olje- og gassindustrien omfattes, de får da ikke lenger bruke det offentlige rom til å bygge omdømme og sosial aksept. (1)
Snart skal bystyret i Oslo behandle et lignende forslag. Det handler ikke bare om klima, men om folkehelse.
Verdens helseorganisasjon peker på fossilt brensel som en av de fire kommersielle sektorene som i størst grad påvirker global helse. Sammen med tobakk, alkohol og ultraprosessert mat kan den fossile industrien knyttes til over en tredjedel av alle forebyggbare dødsfall globalt hvert år. (3)
Klima er folkehelse
Fossil energi er den viktigste driveren bak luftforurensning og klimaendringer, og har dermed betydelige konsekvenser for folkehelsen.
Et forbud mot promotering av klimaskadelige aktører bør derfor forstås i et folkehelseperspektiv: Det handler ikke bare om utslipp, men om systemene som former både forbruk og normer.
Reklame er ikke nøytral informasjon. Den former hva vi oppfatter som normalt, ønskelig og nødvendig, og påvirker dermed også atferd. Nettopp derfor har vi i dag strenge reguleringer på reklame for tobakk og alkohol, og økende regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn.
Et forbud mot fossilreklame bygger på det samme prinsippet: Når et produkt har dokumenterte skadevirkninger, er det legitimt å begrense hvordan det markedsføres, også når produktet i seg selv er lovlig.
Ikke symbolpolitikk
Men dette handler også om mer enn forbruk. Erfaringene fra tobakkspolitikken viser at reklame og sponsing ikke bare påvirker etterspørsel, men også hva som oppfattes som legitimt – og dermed hvilke politiske tiltak som blir mulige. Fossilindustrien bruker i dag mange av de samme virkemidlene for å bygge tillit og påvirke samfunnsdebatten. (4)
Når byer som Amsterdam velger å fjerne denne typen reklame fra offentlige flater, er det derfor ikke symbolpolitikk, men et konkret grep for å redusere kommersiell påvirkning i spørsmål med store konsekvenser for klima og helse. Oslo har nå en mulighet til å gjøre det samme.
Vi håper flere i helsetjenesten vil engasjere seg i denne diskusjonen, og bidra til å løfte den fra en debatt om symbolpolitikk til en samtale om hvordan vi best kan forebygge sykdom, redusere utslipp og beskytte befolkningens helse.
Det er derfor tatt initiativ til et åpent brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, hvor vi som helsepersonell oppfordrer han til å ta stilling til et nasjonalt forbud mot fossilreklame som et helseforebyggende tiltak. Brevet kan undertegnes her.
Kilder:
1) https://www.vg.no/nyheter/i/rr8aPK/amsterdam-forbyr-reklame-for-kjoett-o g-fossilt-brennstoff
2) https://www.nrk.no/stor-oslo/mdg-vil-ha-forbod-mot-fossil-reklame-pa-bussen-1.17792040
3) https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(23)00013-2/abstract