Er det på tide med aldersgrense også på smarttelefon?
De færreste foreldre ønsker å gi barna smarttelefon tidlig. Likevel ender de fleste med å gjøre det fordi presset er så stort. Nyere forskning viser at tidlig tilgang til selve smarttelefonen øker risikoen for psykiske plager og digital sårbarhet. Vi bør slutte å se på dette som et individuelt foreldrevalg. I realiteten er det et samfunnsansvar. Og i bunn og grunn et folkehelseproblem.
Annonse kun for helsepersonell
Australia og Danmark innfører aldersgrense på sosiale medier. Norge følger med god grunn etter. Sosiale medier bærer mye av ansvaret for de uheldige effektene på barn, men forskningen viser nå at selve smarttelefon i seg selv også er en stor del av problemet. En liten datamaskin i lomma med en helt annen tilgjengelighet enn all annen skjerm.
Tydelig risiko ved tidlig smarttelefonbruk
Barn som får smarttelefon før de fyller 13 år har betydelig høyere risiko for angst, depresjon og selvmordstanker i ung voksen alder. Jo yngre barnet er, desto større risiko. Dette ifølge en stor internasjonal studie som ble publisert tidligere i år med over 100 000 deltakere fra hele verden (publisert i Journal of Human Development and Capabilities, Global Mind Project). Studien konkluderte med at hele 48 prosent av jenter som fikk smarttelefon som 6-åring fikk selvmordstanker i ung voksen alder. For gutter var tallet 31 prosent.
Når det gjelder bilkjøring gir vi ikke barna bilnøklene før de har nådd en modenhet som står i forhold til risikoen
Andre konsekvenser denne studien pekte på er redusert fysisk aktivitet, dårligere søvnkvalitet, dårligere følelsesregulering, aggresjon, svekket nærhet i familierelasjoner og lavere selvfølelse. Sistnevnte er spesielt alvorlig nettopp fordi selvfølelsen er særlig formbar i alderen 8-12 år, akkurat da mange barn i dag får sin første smarttelefon.
Annonse kun for helsepersonell
Norske tall bekrefter utviklingen
94 prosent av barn mellom 9 og 11 år har i dag egen smarttelefon og 62 prosent fikk den før fylte 8 år (Medietilsynet, 2024). Europeisk forskning bekrefter at tidlig digital eksponering øker risikoen for søvnproblemer, sosial uro og sammenligning med jevnaldrende (DigiGen, 2022).
I en spørreundersøkelse utført i en av Oslos bydeler omtalt i VG tidligere i år, svarte over halvparten av foreldrene at barna fikk smarttelefon tidligere enn de egentlig ønsket. Mer enn 80 % oppga at de ville ventet til etter barneskolen dersom flere foreldre hadde gjort det samme. Det handler altså ikke om et reelt individuelt valg, men foreldre i dag står i en skvis mellom å ville utsette smarttelefon og risiko for utenforskap ved å la barnet være den eneste uten.
Kripos’ tall viser en mørkere side
Av 1216 ofre i ti store nettovergrepssaker de siste årene var minst 578 under 14 år (VG 6.des 2024). I en seks måneders periode ble nesten 100 barn under 14 år kontaktet av voksne på nett og i 84 prosent av tilfellene førte dette til seksuallovbrudd eller forsøk på det (Kripos’ etterretningsrapport nov 2024). Disse tallene sier mye om hvor enkelt det er for overgripere å få gjennomført det de vil. Og de opererer ikke bare på sosiale medier, men også chattetjenester i tilsynelatende uskyldige spill-apper.
Foreldrekontroll - en falsk trygghet
Såkalt foreldrekontroll gir mange foreldre en falsk trygghet. Teknologien er langt mer avansert enn sperrene og det finnes utallige måter barn kan omgå begrensningene på, enten de aktivt ønsker det eller bare er nysgjerrige.
Parallell til førerkort
Annonse kun for helsepersonell
Når det gjelder bilkjøring gir vi ikke barna bilnøklene før de har nådd en modenhet som står i forhold til risikoen. Det er nettopp derfor vi har strenge aldersgrenser både på øvelseskjøring og førerkort. Smarttelefon gir tilgang til en verden barn verken er modne for eller har forutsetninger for å håndtere alene, med eller uten sosiale medier, og bør vurderes etter samme prinsipp.
Hva taper vi ved å vente?
Barn mister lite ved å utsette smarttelefonen. De vinner derimot verdifull tid til fysisk lek, fantasi, kreativitet og ekte sosialt samspill ansikt til ansikt. Nøkkelfaktorer for sunn utvikling som bygger robusthet. På lang sikt er disse erfaringene særdeles mye viktigere for barnets helse og fremtid enn tidlig tilgang på teknologi.
Tenk så mye som kunne vært løst med en aldersgrense
Med en enkel tastetelefon, et fysisk busskort og et barnevennlig betalingskort er mye dekket. NRK meldte nylig at elektrobransjen merker stor økning i salg av tastetelefoner, så mye som 70% økning. Det er gode nyheter. Og det er et direkte resultat av foreldredrevne initiativer ved skoler over hele landet med utgangspunkt i Smarttelefonfri Barndom. Men det burde ikke være nødvendig at hver enkelt forelder skal måtte navigere gjennom denne kompleksiteten på egenhånd. Det viser seg at det primært er de ressurssterke familiene som utsetter smarttelefon. Dermed får vi et klasseskille der det er de mest sårbare barna som rammes hardest – igjen.
Skal barna fortsette å betale prisen?
Det snakkes stadig om utbredt psykisk uhelse blant unge. Å utsette smarttelefon er kanskje et av de mest treffsikre tiltakene for å bedre den statistikken. Det er jo påfallende når man leser at foreldre i Silicon Valley lar egne barn vokse opp uten smarttelefon. I Danmark gikk regjeringen tidligere i år ut med en nasjonal anbefaling om 13-års aldersgrense for barns første smarttelefon. Norges nåværende kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun, har uttrykt seg i liknende retning. Danmark ligger ofte et steg foran oss, nå er tiden inne for at Norge følger etter. Hvis man går direkte til kilden og spør ungdommen selv, er det overraskende hvor mange som svarer at de skulle ønske de ikke hadde fått smarttelefon så tidlig. De unge har forstått det, det er vi som henger etter. Skal vi la barna fortsette å betale prisen eller er det på tide å vurdere en aldersgrense på smarttelefon, slik vi allerede har for bil og alkohol?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikken er skrevet av:
Mille Flessum Raaholt Løland, lege ved Forebyggende helsetjenester for barn og unge i Færder kommune.
Undertegnet av:
Cecilie Evertsen, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringssenteret Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Kari Hasaas Klavenes, barne- og ungdomspsykiater og helsestasjonsoverlege
Annonse kun for helsepersonell
Vilde Kværne Stangeland, folkehelsekoordinator i Færder kommune
Trude Nesse Ellingsen, helsesykepleier og teamleder Helsestasjonen i Færder kommune
Marit Handeland, helsesykepleier og teamleder Skolehelsetjenesten barneskoler i Færder kommune
