Rusavhengige blir også eldre. Hvor skal de bo?
Mange eldre ruspasienter har knapt opplevd å ha budd trygt heime. Er det lov å håpe på en endring med regjeringens nye reform for et mer aldersvennlig samfunn?
80 ER DET NYE 70, heter det når noen skal fortelle hvor spreke de gamle er blitt. For en rusavhengig kommer alderdommen tidligere. For dem er det mer treffende å si at 40 er det nye 80.
Likevel lever altså de med rusproblemer lengre. Det er først og fremst LAR-ordningen (legemiddelassistert rehabilitering), som forklarer denne utviklingen. Andelen LAR- pasienter over 60 år er tredoblet sammenlignet med 2015 og er et tegn på at denne behandlingen fungerer. Dette til tross: den forventede levetiden for en rusmisbruker er 15 år kortere enn for befolkningen for øvrig.
Det som trengs, er en satsning på omsorgsboliger og sykehjemsplasser som er tilpasset boevnene til de eldre rusavhengige.
Denne uken foregår den muntlige høringen på regjeringens forslag til ny eldrereform. Den er døpt «Fellesskap og meistring – bu trygt heime». Det overordnede målet er å tilrettelegge for at behovet for en sykehjemsplass og andre helse og omsorgstjenester skal utsettes så lenge som mulig. Det er en betimelig målsetting med tanke på hvordan eldreomsorgen allerede knaker i forføyningene – lenge før den store eldrebølgen skyller inn.
PREGET. Hva med de «gamle» rusavhengige i dette bildet? Dette er mennesker som er sterkt preget av livet de har bak seg. For mange er både kropp og sinn i dårlig forfatning. De rammes i økende grad av kroniske og akutte somatiske sykdommer, i tillegg til de vanlige eldrelidelsene som hjerte- og karsykdommer, kreft og lungelidelser.
Dette er for mye å håndtere for allerede overarbeidede hjemmesykepleiere og helsefagarbeidere. Det som trengs, er en satsning på omsorgsboliger og sykehjemsplasser som er tilpasset boevnene til de eldre rusavhengige. Dette må inkludere tett oppfølging og spesialistkompetanse både innen psykiatri og sykepleie.
BOMILJØ. Å blande ruspasienter med andre sykehjemsbeboere er ingen god idé. Selv om LAR-behandlingen stabiliserer helsetilstanden til den rusavhengige, er det mange av dem som i tillegg sliter med tunge, sammensatte rus og psykiske lidelser. Dette kan skape situasjoner som oppleves som svært belastende for de andre beboerne med risiko for at det går utover bomiljøet generelt.
Når regjeringen nå skal ferdigbehandle den nye eldrereformen, bør den se til dem som allerede har tatt tak i tematikken. Hordnestunet sykehjem i Bergen er et av dem. Det skal nå rehabiliteres for å tilpasses dem med tidligere rusproblematikk, for å gi dem likeverdige helsetjenester, økt livskvalitet og livsglede. Også Frelsesarmeen er på dette sporet, og i Oslo tilbyr Stovnerskogen sykehjem 23 spesialplasser for rusavhengige eldre.
SKJERMET. Vi i Actis mener at ruspasienter og øvrige beboere på sykehjem vil ha størst utbytte av helsetilbud dersom ruspasientenes tjenester er skjermet fra de andre pasientene, enten ved egne sykehjem, egne sykehjemsavdelinger eller i spesielt tilrettelagte omsorgsboliger.
Det vil også bidra til å nå målet i Opptrappingsplan for psykisk helse om at levealderen for pasienter med ruslidelse og psykiske sykdommer skal fortsette å øke.
Kanskje noen av dem til og med vil oppleve å kunne bu trygt heime.
