Kostnaden er ikke 14,2 milliarder for å skrote Helseplattformen

Som forsker og underviser i økonomistyring er jeg overrasket over debatten de siste dagene om kostnadene for å bytte ut helseplattformen. Tallmaterialet i rapporten er relativt tydelig, men måten det presenteres og diskuteres på, både i media og i styret, gjør det vanskelig å se hva som faktisk er beslutningsrelevante kostnader.

I økonomistyring er vi opptatt av hvordan virksomheter fatter økonomiske beslutninger, og hvilke mekanismer organisasjoner bruker for å styre ansatte og ledere til å følge retningen som er gitt. Begge deler er aktuelt i denne saken.

Økonomiske beslutninger må fattes på tall som er relevante, og i dette tilfellet er beslutningsrelevante kostnader det som er interessant å diskutere. Det avgjørende er ikke bare størrelsen på ett tall, men hvilke økonomiske størrelser som faktisk er relevante når alternativer skal vurderes. Kostnaden for en ny løsning er anslått til 4,9 milliarder kroner. Det som også er viktig, er at kostnadene for dagens løsning i samme periode er anslått til 5,4 milliarder kroner. I økonomistyring forstår vi kostnader som virksomheters ressursforbruk. Rapporten i denne saken viser at det kan kreve mer ressurser å videreføre dagens løsning enn å gå over til en ny.

Blander inn balanseposter

Her blir diskusjonen etter mitt syn uklar når ledelsen og styret i Helse Midt-Norge trekker inn balanseposter i svarene til forskere og media. Balansen viser hvordan virksomheter får midler, altså hvor pengene til ressursbruken kommer fra. Gjeld er en måte å finansiere en eiendel på, ikke en ekstra kostnad som oppstår i det øyeblikket man velger å bytte ut eiendelen. Kort forklart kan man ikke både telle pengene når de hentes inn, og deretter telle dem igjen når de brukes. Da teller man de samme pengene to ganger.

Å skille mellom resultatposter som inntekter og kostnader, og balanseposter som eiendeler, gjeld og egenkapital, er grunnleggende i økonomistyring og bør ligge fast i vurderinger av denne typen. Å blande disse størrelsene ville i en faglig sammenheng blitt vurdert som en svak økonomisk analyse. Når ulike kostnadstyper og balanseposter samles i ett tall, risikerer tallet å fungere som en politisk prislapp snarere enn som et presist beslutningsgrunnlag.

Viktig med presist beslutningsgrunnlag

En økonomistyringsfaglig tolkning av rapporten er at den foreslåtte nye løsningen kan ha lavere ressursbruk i den analyserte perioden. For kommuner og sykehus kan det dermed kreve mindre ressurser å velge en ny løsning enn å fortsette med den gamle.

Forskning fra både NTNU og BI på Helseplattformen i kommunene over flere år viser samtidig sammensatte erfaringer. Det finnes fordeler ved dagens løsning, men også betydelige utfordringer. Dette betyr ikke at et systemskifte nødvendigvis vil være enkelt, billig eller uten risiko. Det er derfor heller ikke gitt at det er riktig å avvikle systemet. Men det er heller ikke gitt at det er klokt å avvise diskusjonen om alternativer. Nettopp derfor er det viktig at beslutningsgrunnlaget presenteres presist og nyansert.

Roy-Ivar Andreassen deltar i et forskningsprosjekt om Helseplattformen. Det er ikke oppgitt interessekonflikter utover dette.