Dagens Medisin har spurt de fire regionale helseforetakene om hvordan de skal få til å oppfylle Den gylne regel. Illustrasjonsbilde fra nybygget for psykisk helsevern ved Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo, som åpnet i vår. Foto: Per Corneliussen

Slik vil sykehusene prøve å prioritere psykisk helse

Helseforetakene sier de lager rapporter og «har fokus» på Den gylne regel. Samtidig understreker de at det er stor mangel på fagfolk.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Etter nær fem år ingen av helseforetakene greid å prioritere psykisk helse slik de skal.

Les mer: Høie lovte å prioritere psykisk helse - slik gikk det

Dagens Medisin ba de fire helseregionene svare på hvordan de skal greie å øke innsatsen i psykiatrien. De fikk ikke lov å svare «mer penger».

Fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt mener helseforetakene har mye å hente ved å se på hva man har lykkes med «hos naboen»:
Han viser til at de har gjort en egen kartlegging som har gitt dem flere tiltak for å bedre kapasiteten.

– Tilgang på spesialister innenfor psykisk helsevern er en utfordring for noen helseforetak. Det jobbes målrettet med dette, men det tar tid og utdanne nye spesialister og da det er mangel på spesialister nasjonalt, er det lite muligheter for å rekruttere ferdige spesialister inn til vår region, sier Sandbu.

Spesialistlekkasje til kommunene
Det er også vanskelig å holde spesialistene innenfor spesialisthelsetjenesten fordi mange går til kommunene, som også trapper opp sitt psykiatritilbud, ifølge Sandbu.
– Samarbeid med kommunene framover blir viktig også med tanke på innføring av de nye pakkeforløpene. Vi har opprettet flere hjemler for avtalespesialister de siste årene. Disse rekrutteres i stor grad fra våre helseforetak og forsterker i noen grad mangelen der. Selv om avtalespesialister er en del av spesialisthelsetjenesten, telles deres ventetider og aktivitet ikke inn under Den gylne regel - og den satsningen vi har gjort her vises derfor ikke.

– Selv om vi ikke oppfyller Den gylne regel i sin helhet, slik den er formulert, mener jeg at vi tydelig har prioritert psykisk helsevern og rus i Helse Midt-Norge de siste årene.

– Vi kan er spesielt vise til den satsningen vi har gjort på nye bygg i denne perioden med satsingen på distriktspsykiatriske sentre, nytt akuttbygg på Østmarka og Psykiatriløftet i HNT. I tillegg planlegges av psykiatrisenter i Trondheim,  nye psykiatribygg på Sykehuset Nordmøre og Romsdal og nytt sikkerhetspsykiatribygg på Østmarka. Vi oppfyller i tillegg de andre indikatorene hittil i 2018 på nedgang i bruk av tvang og færre avbrudd i behandling innenfor TSB.
Les også: - Tilbudet innenfor døgnbehandling er svekket utover det som er forsvarlig, mener pasientombud Anne-Lise Kristensen.

Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest trekker også frem personellmangel. Et aktivt arbeid for rekruttering må fortsette, framholder han:

– Dette har allerede vært gjort i flere år, og pågår fortsatt, spesielt innenfor BUP. Og så må vi gjøre et kontinuerlig arbeid for bedre drift av spesielt poliklinikkene, slik at driften planlegges langsiktig og man sørger for at riktig type personell er til stede alt ved første konsultasjon. Dette for å øke kapasitet og kvalitet innenfor psykiatri, og kunne møte økende behov innenfor somatikk uten en tilsvarende økt ressursbruk.

I budsjetteringen for kommende år legges premissene for Den gylne regel inn, forteller Schem.

– Og – oppfyllelse av regelen forutsetter streng prioritering ved innføring av – og utvidelse av indikasjoner for – kostbare somatiske metoder, for å hindre en ukontrollert økning av utgifter og annen ressursbruk i somatikk. Dette for at det skal finnes midler til økt aktivitet innenfor psykiatri.

Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst viser til at «Helse Sør-Øst RHF har stor oppmerksomhet om prioriteringsregelen gjennom hele organisasjonen»:

– I 2018 ble ingen budsjett fra helseforetakene godkjent uten at man budsjetterte for å oppfylle prioriteringsregelen når det gjelder aktivitet og kostnader. Vi har stilt krav om å redusere avvisningsrater ved poliklinikkene innen psykisk helsevern, hvor det legges vekt på at færre skal avvises og flere skal tas inn til en førstesamtale.

–  Helse Sør-Øst har laget en egen rapport i mars i år, med beskrivelse av tiltak og en handlingsplan for å bedre måloppnåelse. Helseforetakene arbeider aktivt med å styrke rekruttering til psykisk helsevern, og Helse Sør-Øst RHF har etablert et eget prosjekt for å bedre rekruttering innen psykisk helsevern for barn og unge. Det er de siste årene blitt gjennomført flere prosjekter for å bedre planlegging og logistikk i poliklinikkene, forteller Frich.

Jon Tomas Finnsson, er leder for seksjon for psykisk helsevern og rus i Helse Nord.

– Det er ikke penger som har vært utfordringen til Helse Nord verken i 2017 eller i 2018, forklarer han:

– Vi kan dokumentere at helseforetakene i nord har brukt økonomiske ressurser på dette. Vi har hatt både fagplaner og utviklingsplaner, og gjort flere regionale tiltak for å styre pengestrømmen i regionen. Helseforetakene våre har også brukt penger på psykisk helse i 2017 – og 18. Hovedutfordringen i dag er ventetid, sier han.

– Helse Nord har gjennom bevisst innsats i 2017 og 2018 oppnådd målet når det kommer til kostnader og aktivitet, men vi har slitt med ventetiden. Sykehusene i regionen melder at det er store problemer med å rekruttere fagfolk – leger og psykologer. En gjennomgang i 2016 viste at de største faglige manglene i regionen omhandlet døgnbehandling.
– Helse Nord har gjort store investeringer inn mot døgntilbudet, men det hjelper ikke på ventetiden i poliklinikkene. Poliklinikkene må helt klart styrkes –  pengemessig, men det er jo ikke lov å svare, siden Dagens Medisin hadde som premiss at vi ikke kunne svare «mer penger»,  men også hvordan vi organiserer oss. Så er vi spent på hva pakkeforløpene vil si inn i dette.

Styret i Helse Nord har nylig vedtatt et styringskrav om at ventetiden for barn og unge skal være 30 dager innen 2021.

Powered by Labrador CMS