Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseminister Bent Høie (H) har gjentatte ganger gitt sykehusene streng beskjed om at psykisk helse og rus skal prioriteres høyere enn somatikken. Til dels greier sykehusene dette når det gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men ikke når det gjelder psykisk helse. Illustrasjon: Cecilie Heltberg

Helseminister Bent Høie (H) har gjentatte ganger gitt sykehusene streng beskjed om at psykisk helse og rus skal prioriteres høyere enn somatikken. Til dels greier sykehusene dette når det gjelder tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men ikke når det gjelder psykisk helse. Illustrasjon: Cecilie Heltberg

Han lovte å prioritere psykisk helse – slik gikk det

Det er langt mellom politisk retorikk og satsingen i klinikkene.

Annons:

Pengebruken har vokst fem ganger så raskt i somatikken som i psykisk helsevern etter at Bent Høie (H) ble helseminister.

Den gylne regel har vært diskutert i Stortinget over 120 ganger siden 2014, ifølge en gjennomgang av stortingsdebatten som Dagens Medisin har gjort.

“Folk dør i psykisk helsevern også”

- Birgit Aanderaa

Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har siden de kom til makten, vist til at deres regjering gjeninnførte den «Den gylne regel»: Den skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Ingen RHF greier det
Dagens Medisin har sett på hvordan prioriteringsregelen ligger an etter nær fem år, når det gjelder psykisk helsevern:

Alle de fire helseregionene hadde sterkere vekst i kostnader til somatikk enn til psykisk helsevern fra 2013 til 2017.

For våre pasienter er det terapeutisk å kjenne seg ivaretatt og håpefulle. Dermed toner vi ned i hvilken grad tilstandene har alvorlige utfall, sier Birgit Aanderaa, foretakstillitsvalgt for psykologene ved OUS.
Foto: Vidar Sandnes

Det har vært en betydelig reduksjon i antall døgnplasser og årsverk i psykisk helsevern de siste årene, ifølge SSB.

Samtlige fire regionale helseregioner peker overfor Dagens Medisin på spesialistmangel som en av årsakene til at de ikke greier å oppfylle handlingsregelen.

Én av tre henvisninger i psykisk helsevern avvises, og foretakene har ulik terskel for å avvise henvisninger.

Ifølge tall Dagens Medisin har fått fra Helsedirektoratet var det i august 8330 brutte pasientavtaler i psykisk helsevern, hvorav 2359 pasientavtaler for barn og unge. (Helse Midt har ikke levert tall for barn/unge).

Pakkeforløp for psykisk helse og rus innføres, uten at det er bevilget penger.

– Folk dør i psykisk helsevern også
Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus, Birgit Aanderaa, mener foretakene har tolket regelen som en aktivitetsøkning, og at de har vært lite opptatt av å øke bemanningen.

– Aktivitetsindikatoren gir verken et godt mål på om behandlingen har vært hjelpsom, eller om det har vært en reell økning i behandlingsintervensjoner. Den generelle finansieringen av sykehusene holder ikke, mener Aanderaa.

– Sykehusenes økonomiske rammebetingelser svekkes av dyre lånerenter og betingelser. De opplever et press om å levere på ventelister i somatikken også.

– Men deres forestilling er at pasienter dør i somatikken, men ikke i psykisk helsevern og i rusbehandling. Her har psykisk helsevern et kommunikasjonsproblem. For våre pasienter er det terapeutisk å kjenne seg ivaretatt og håpefulle. Dermed toner vi ned i hvilken grad tilstandene har alvorlige utfall, som at den hyppigste dødsårsaken for ungdom er følgetilstander av spiseforstyrrelser.

Aanderaa sier hun får meldinger om miljøer som er så presset at man nærmer seg kollaps.

– Behandlerne fortsetter med å gjøre så godt de kan, tar inn nye pasienter, og forholder seg til reglene for fristbrudd som finnes i psykisk helsevern og TSB. Det får imidlertid konsekvenser for pasientene.

– Og behandlerne kan se seg nødt til å avslutte forløp for tidlig, eller tilby pasientene sjeldnere samtaler enn ønskelig. Intensitet og mengde har betydning for utfall. I noen tilfeller lærer vi dermed pasientene at «jeg kan ikke hjelpes», når saken er at de ikke mottar god nok behandling. En slik praksis medfører også slitasje blant de ansatte, ikke nødvendigvis å jobbe mye i seg selv, men å føle at du ikke gir folk god behandling.

Dagens Medisin har tatt for seg psykisk helsevern og ikke TSB i denne saken.

 

Kommentarer

  • lis 12.12.2018 16.56.22

    Høie er sur, de fleste av oss derimot er overhode ikke overrasket.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!