Brukervennlighet er viktig i journalløsninger

Dag Svanæs har stor faglig tyngde når han løfter brukernes erfaringer og internasjonale definisjoner av begrepet brukervennlighet. Vi er enig med ham: Det er helsepersonell i klinisk hverdag som avgjør om et system oppleves som brukervennlig. Men Svanæs feiltolker oss når han fremstiller det som om vi mener brukervennlighet er noe som defineres av ledere.

I helsetjenesten i Midt-Norge arbeider vi systematisk med å bedre brukervennligheten i Helseplattformen. Dette arbeidet innebærer kontinuerlig brukerinvolvering der klinikeres behov og vurderinger er viktige ledestjerner. Vi arbeider med å forbedre arbeidsflyter, redusere unødvendig kompleksitet og gjør løpende justeringer basert på tilbakemeldinger fra brukerne av journalløsningen.

Arbeidet med å bedre brukervennligheten er ikke et engangstiltak, men en viktig kontinuerlig videreutvikling av Helseplattformen. I brukervennlighetsprogrammet har regionen pekt på viktigheten av tydelig ledelse og mål for hvordan løsningen skal understøtte kliniske arbeidsprosesser. Programmet vektlegger også at opplæring og styrking av kompetansen i å bruke journalløsningen er viktig. Sintef har gjennomført en følgeevaluering av arbeidet, og mener en slik bred tilnærming er nødvendig i det arbeidet som pågår nå.

At en journalløsning fungerer godt for helsepersonell og er brukervennlig i klinisk hverdag er helt sentralt, men det er ikke tilstrekkelig som eneste kriterium i en helhetlig vurdering av en journalløsning. Systemet må understøtte pasientbehandlingen, gi mulighet for god og effektiv samhandling og sikre at viktig informasjon er tilgjengelig for helsepersonell, pasienter og brukere når den trengs. Gode og pålitelige data er viktig for god virksomhetsstyring, kvalitetsarbeid og forskning. Denne helheten må være på plass hvis journalløsningen skal fungere.

Ingen oppgitte interessekonflikter