Legehelikopter og responstider

Gjennom kontinuerlig evaluering av tjenestens innhold og oppdragsprofil kan man tilrettelegge for økt kvalitet og evidensbasert styring av en meget verdifull tjeneste.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Oddvar Uleberg, Las/PhD kandidat ved NTNU
Erik Zakariassen, førsteamanuensis/Institutt for global helse og samfunnsmedisin, ved UiB og forsker, Stiftelsen norsk luftambulanse
NYLIG PUBLISERTE vi en studie av responstider for lege- og redningshelikopter ved akutte oppdrag (1). Studien ble omtalt i Dagens Medisin (7/2015) under overskriften «Fant store ulikheter i helikoptertid». I Dagens Medisin (9/2015) kommenterer daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS, Øyvind Juell denne, studien. Han konkluderer med at «akuttmedisinsk beredskap er mer enn bare helikoptre».
Vi finner det naturlig å komme med noen konkretiseringer i forhold til enkelte av hans kommentarer.
«HELIKOPTERFOKUS». Legehelikoptertjenesten er sykehusets forlengede arm og forsterker den ordinære akuttmedisinske beredskapen ved livstruende skade eller sykdom. Disse situasjonene er ofte tidskritiske og intensjonen med studien var å kartlegge de reelle responstidene for legehelikopter som foretar akutte ambulanseoppdrag, samt å se på antall oppdrag og ved hvilke baser disse ble gjennomført. I god akademisk tradisjon valgte vi få endepunkt, for lettere å beskrive og analysere viktige sammenhenger.
Juells kommentar om at artikkelen «blir mindre relevant på grunn av ensidig helikopterfokus», blir feilaktig og kan lett oppfattes som et forsøk på å snakke ned legehelikopterets viktige bidrag i vår akuttmedisinske beredskap.
GRUNNSTEINENE. I forskningsartikkelen redegjør vi for oppbygningen av det norske akuttmedisinske systemet. Både nødmeldesentraler (AMK), legevakt, bilambulanser, frivillige organisasjoner og anestesilegebemannede utrykningsenheter – bil og helikopter – er grunnsteiner i den norske prehospitale tjenesten. Ingen kan alene sies å være bærebjelker, men alle bidrar til et meget finsmurt maskineri.
Understrekingen fra daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS om at «akuttmedisinsk beredskap er mer enn bare helikopter» er derfor et kjent faktum som også beskrives utførlig i vår artikkel.
TIDSFAKTOREN. Juell påpeker at han finner at artikkelen feilaktig gir et inntrykk av at tjenesten kun består av helikopter. Forskningsarbeidet er rettet mot den helikopterbaserte delen av tjenesten. Primæroppgaven er gjennomføring av akutte oppdrag, det vil si oppdrag hvor tidsfaktoren er kritisk og avansert medisinsk behandling på åsted og underveis til sykehus er svært viktig for pasientens endelige funksjon og resultat. Legehelikoptertjenesten er det viktigste akuttmedisinske verktøyet for denne kategorien av pasienter, og det er i liten grad tilsvarende alternativer til dette i vårt akuttmedisinske system.
Ganske riktig påpeker Juell at ambulansefly utfører en stor andel av luftambulanseoppdragene, men det er viktig å presisere at ambulanseflyene ofte har en annen oppgave enn legehelikoptrene: De transporterer pasienter mellom flyplasser, og ofte er dette pasienter som overføres fra et sykehus til et annet.
KVALITETEN. Gitt studiens utgangspunkt er det naturligvis legitimt å foreta en vurdering av, hvorvidt målsettingen om at 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter, er oppfylt (2). I 20 prosent av tilfellene var det lengre flytid enn 30 minutter til pasient, og i tillegg kommer tiden det tar fra noen ringer nødtelefonen og inntil helikopteret er i luften. Om lag 60 prosent av disse pasientene hadde fare for å utvikle livstruende skader og dertil behov for akutt intervensjon. Graden av involvering av andre helseinstanser er ikke vurdert i de enkelte tilfellene og vil naturligvis spille inn på pasientens sluttresultat.
Vi håper og tror at Luftambulansetjenesten ANS ser på vår forskning som et viktig innspill i sitt arbeid for stadig å forbedre en sentral del av den akuttmedisinske beredskap i Norge, nemlig legehelikoptertjenesten. Det er gjennom en kontinuerlig evaluering av tjenestens innhold og oppdragsprofil at man kan tilrettelegge for økt kvalitet og evidensbasert styring av det vi alle ser på som en meget verdifull tjeneste.
Referanser:
1) Zakariassen E, Uleberg O, Røislien J. Helicopter Emergency Medical Services Response Times in Norway: Do They Matter? Air Med J. 2015 Mar-Apr;34(2):98-103. doi: 10.1016/j.amj.2014.11.003.
2) Regjeringen. Helse- og Omsorgs Departementet. NOU 1998:8 «Luftambulansetjenesten i Norge»
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2015

Powered by Labrador CMS