Er sjablongmessige påstander om unyttige helsetjenester til nytte?

I en artikkel i Dagens Medisin hevder administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus Bjørn Atle Bjørnbeth at 60 prosent av behandlingene i helsetjenesten er nyttige, 30 prosent har usikker eller lav nytte, og 10 prosent er skadelige. Påstanden er tydeligvis fengende, og sikkert populær blant våre bevilgende myndigheter, men er dette nyttig for utvikling av helsetjenestene våre?

Forestillingen om 60-30-10 springer ut av the Care Track study, et australsk arbeid ledet av Jeffrey Braithwaite og publisert i 2012 i et australsk tidsskrift.[1] Gruppen gjennomførte telefonintervjuer av 1154 respondenter, og gikk deretter gjennom pasientjournalene. De gjennomførte vurdering av behandlingen for et utvalg av diagnosene. Det kan være verdt å merke seg at krefttilstander ble ekskludert.

Ideen om 60-30-10 fikk ny vind i seilene etter at samme Braithwaite i 2020 publiserte en artikkel i BMC Medicine med den fengende tittelen The three numbers you need to know about healthcare: the 60–30–10 challenge.[2] I artikkelen fastslår forfatterne at «performance has flatlined» og at «The 60-30-10 Challenge has persisted for three decades».

OUS-sjefen: Vi bruker milliarder på behandling med lav nytte

Helsetjenesten står ikke på stedet hvil

Det bør være åpenbart at helsetjenesten ikke har «flatlined», altså ikke står på stedet hvil. Tvert imot utvikles tjenestene kontinuerlig med stadig bedre behandlingsresultater. Et ørlite blikk på hjerte-kar-dødelighet eller kreftoverlevelse siste tretti år er illustrerende. At mange behandlingstiltak er unyttige, og at noen kan være skadelige, er like opplagt. Det som ikke er like åpenbart er i hvilken grad telefonintervjuer av australske innbyggere er særlig treffende for norsk helsetjenste.

Braithwaite med flere synes å mene at 60-30-10 er et allmenngyldig fenomen, og at dette forholdet heller ikke endrer seg gjennom tiårene. Gitt at dette er riktig, så har vi jo da å gjøre med en iboende egenskap i helsetjenesten, som det er noe nær umulig, på tvers av land og tid, å komme til livs. Bjørnbeths tanker om å kunne kutte åtte milliarder i utgifter virker da ganske urealistiske.

Mere sannsynlig er det at det på tvers av ulike lands helsetjenester og tiår er ulike utfordringer med omfang og type av unyttig behandling. Og at en sjablong som springer ut av telefonintervjuer i Australia er til liten hjelp for vårt hjemlige arbeid med raffinering at tjenestetilbudet. Uansett om en tror at australske forskernes estimat er allmenngyldig eller ei, synes OUS-direktørens fristelser om potensielle milliard-innsparinger å være temmelig virkelighetsfjerne, og nytteverdien begrenset.

Ingen oppgitte interessekonflikter

[1] Med J Aust 2012; 197 (2): 100-105. || doi: 10.5694/mja12.10510

[2] Braithwaite, J., Glasziou, P. & Westbrook, J. The three numbers you need to know about healthcare: the 60-30-10 Challenge. BMC Med 18, 102 (2020). https://doi.org/10.1186/s12916-020-01563-4

Lønnsoppgjøret: Hard kamp i vente i offentlig sektor