Ønsket om å avlaste fastlegene kan bli en belastning

Gunnar Bovim minner oss på en økende mangel på alle helseprofesjoner i årene fremover i takt med økende alderstung befolkning. Hvordan skal vi møte dette?

Fra mitt fastlegeståsted er et åpenbart fokus å sikre at flest mulig fortsetter å gjøre det de er gode til og forblir i sine kjernefunksjoner i helsevesenet.

Da bør man styrke lønn og arbeidsbetingelser, og arbeide for å mobilisere helsearbeidere. Både fra den store gruppen som i dag velger å ikke jobbe i helsevesenet, og fra den kanskje unødig store gruppen innen offentlig administrasjon. Dessuten må nyutdannede leger umiddelbart tilbys LIS1-tjeneste etter avlagt embedseksamen, og ikke som alt for mange opplever i dag en forsinket og kanskje demotiverende oppstart i yrkeslivet. Gjensidig godkjenning av skandinaviske turnustjenester må også finne sin løsning.

I kommunehelsetjenesten må helsefagarbeidere i samarbeid med erfarne sykepleier fortsatt arbeide ute hos pasientene. Legene må få fokusere på klinisk pasientarbeid. Hvis man skal endre på yrkesgruppenes arbeidsoppgaver må dette i så fall være et tydelig behovsprøvet ønske fra de pasientnære helsearbeiderne, og ikke komme som innfallspregede forslag fra pasientfjerne teoretikere, eksemplifisert ved: 

Skal sykepleiere i større grad inn på fastlegekontorene?

Nei, flere årtiers erfaring tilsier at helsesekretærer som jobber tett på fastlegene er våre mest optimale samarbeidspartnere. De fleste legekontorer er for små til å kunne sysselsette en spesialisert sykepleier til f.eks. sårstell og oppfølging av kronikere. Sykepleierne er verd sin vekt i gull ute i hjemmetjenesten hvor de vurderer og følger opp krevende og sammensatte problemstillinger innen geriatriske pasienter med gode og fleksible elektroniske kommunikasjonskanaler rett inn til fastlegen. Dette fungerer utmerket i dag.

Skal sykepleiere begynne å skrive ut resepter?

Nei, dette er en klar legejobb. Selve forskrivningen er jo bare en liten del av den vurderingen en fastlege gjøre hver gang med bakgrunn i sin kontinuerlige journal: Vurdering av indikasjon, pasientnytte, interaksjoner, administrasjonsformer og behov for kontroll og klinisk oppfølging basert på medisinske forhold.

Skal fastlegene trekkes inn i flere samhandlingsmøter med kommunale aktører? Nei, fastlegenes arbeidsform er svært tidstrimmet og tilpasset over flere tiår og gir høy effektivitet i pasientarbeidet, som jo er det viktigste fokus for en fastlege. Nødvendig økning i hjemmekontoroppgaver har allerede redusert lege-pasient-tid fra >80 prosent til ned mot 50 prosent (min erfaring). Vi har ikke mer tid å avse til å oppsøke møtearenaer utenfor kontoret – dette må vi ta elektronisk i dialogform. Prinsippet KOPF (kontinuerlig-omfattende-personlig-forpliktende) gjelder fortsatt og hindrer unødvendig fragmentering av pasientoppfølgingen.

Kan nettleger avhjelpe fastlegene?

Nei, det vil antakelig heller øke belastningen. Vurdering av pasienter over digitale flater som video/tlf/skriftelige eKonsultasjoner forutsetter i stor grad et godt kjennskap til pasienten fra før. Dette var suksessfaktoren for fastlegene under pandemien. En ukjent nettlege vil i mange situasjoner bare måtte be pasienten kontakte fastlegen sin, og da er det en forsinkende omvei.

Vurdering av sykemelding og reseptforespørsler vil foregå på et klart lavere kvalitetsnivå. Det er en ikke ønskelig utvikling.

Generelt er det slik at beslutningskompetansen må følge arbeidsoppgavene. Det hjelper ikke at andre yrkesgrupper overtar deloppgaver hvis problemstillingen likevel må tilbake til fastlegene for godkjenning.

Vi bør holde på alt som fungerer godt.

Vil ha fastlegene med på et hjemmetest-løft

Nye indikatorer skal styrke pasientsikkerheten

Sverige skriver ut langt mer antidepressiver enn nabolandene