Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sosiale ulikheter

Strategier og tiltak for å promotere bedre kostholdsvaner hos barn og ungdom, er godt folkehelsearbeid.

Publisert: 2021-10-12 — 05.29

Christian Johansen

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Christian Johansen, klinisk ernæringsfysiolog ved LHL-klinikkene i Trondheim

I DAG ER det store sosiale ulikheter innen helse blant voksne og barn i Norge. Barn og ungdom som vokser opp i hjem med lavere sosial status, indikert ved lavere inntekt og lavere utdanning hos foreldre, har høyere risiko for å utvikle livsstilsvaner som fører til overvekt og fedme.

Dette øker risikoen for å utvikle alvorlige fysiske og psykiske plager senere.

FOREBYGGING. Vi vet at kost- og aktivitetsvaner som etableres tidlig, følger med inn i voksenlivet. Strategier og tiltak for å promotere bedre kostholdsvaner hos barn og ungdom, er derfor godt folkehelsearbeid. I dag skjer mye av denne forebyggingen i skolen, og inkluderer primært kontaktlærere og helsesykepleiere. Denne ordningen presenterer oss med et dilemma;

Kost- og aktivitetsvaner som etableres tidlig, følger med inn i voksenlivet

Forebygging er både enklere og billigere enn reparering, men generell forebygging gjør lite for å hjelpe dem som allerede har utviklet grader av overvekt, fedme eller -relaterte helseplager. Det gir få muligheter til å identifisere hvor – og hvorfor – tiltakene ikke lykkes.

Se også: Nå må ernæring på banen

INN MED KOMPETANSEN! Med tanke på den store arbeidsmengden lærere og helsesykepleiere allerede har, er det stor usikkerhet tilknyttet deres kapasitet til å gi de involverte elevene den helsehjelpen de trenger. At verken lærere eller helsesykepleiere har noen formell ernæringskompetanse, bør også understrekes.

En løsning kan være at både lærere og helsesykepleiere avlastes av kliniske ernæringsfysiologer, som er den eneste gruppen autorisert helsepersonell med spisskompetanse innen livsstils- og sykdomsrelatert ernæringsbehandling. Denne løsningen forhindres i praksis av at et svært lavt antall kommunale stillinger utlyses for denne yrkesgruppen.

NØDVENDIG. Dette bidrar til at barn og unge, som i utgangspunktet kunne ha hatt god respons på tiltak igangsatt på et tidligere stadium, ikke får den hjelp de har krav på før deres overvekt eller fedme har blitt et så stort problem at videre medisinsk behandling har gått fra å være et alternativ til å bli en nødvendighet. Hver sjette tredjeklassing i norsk skole, samt 27 prosent av alle barn og ungdom mellom fem og nitten år i Norge, har i dag overvekt eller fedme.

Min kollega Marie Njerve Olsen har skrevet i Dagens Medisin om viktigheten av å øke antallet kliniske ernæringsfysiologer i kommunen for å redusere underernæring blant eldre.

Det er klare paralleller med behovet for å redusere forekomsten av overvekt og fedme blant barn og unge, og løsningen er den samme. Kravet om kliniske ernæringsfysiologer i kommunen må lovfestes.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 17-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!