Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ernæring må på banen!

Leger oppfattes ofte som eksperter på matens betydning for kropp og helse, men realiteten er at den formelle utdanningen på området er svært begrenset. I både inn- og utland lærer medisinstudenter forholdsvis lite om ernæring, og ernæringsveiledning må i større grad settes i system.

Publisert: 2021-10-11 — 14.13

Eirik Garnås

Kronikk: Eirik Garnås, lektor i ernæring ved Bjørknes Høyskole

UNDERSØKELSER har vist at majoriteten av medisinstudenter føler seg utilstrekkelig forberedt til å veilede pasienter om mat. Dette er svært uheldig, da kosthold spiller en svært viktig rolle i svært mye sykdom.

Alle vet at kosthold er av stor betydning når det kommer til fedme og type 2-diabetes. Det er ikke noe man trenger å lese seg til, men enkelt kan forstå ut ifra en observasjon av store mager og lår.

Se også: Endring av kosthold er godt folkehelsearbeid

Det kan hevdes at så godt som all sykdom på en eller annen måte er ernæringsrelatert. At fedme og diabetes er satt i sammenheng med mer covid-19-komplikasjoner og død, burde få oss til å rette oppmerksomheten mot ernæring

ERNÆRINGSRELATERT. Det er dog viktig å erkjenne at en rekke andre lidelser også er tett knyttet opp mot ernæring. Alt fra mage-/tarmproblemer til autoimmun sykdom til psykiske forstyrrelser.

Faktisk kan det hevdes at så godt som all sykdom på en eller annen måte er ernæringsrelatert. Dette kan kanskje høres ekstremt ut, men gir god mening i lys av at maten vi spiser, påvirker alle organsystemer, delvis gjennom å forme det mikrobielle samfunnet i tarmen, hvis påvirkningskraft på kroppen er både langstrakt og hardtslående.

Alt fra fettnivåer i blodet til immunologisk regulering til dopaminnivåer i hjernen påvirkes i tydelig grad av det vi spiser.

IMMUNSYSTEMET. Moderne medisin i fravær av rutinemessig ernæringsterapi gir ikke mening. Over hele verden har man i moderne tid observert en økende forekomst av mye kronisk sykdom, deriblant metabolske-, kardiovaskulære- og autoimmune lidelser. Det er utvilsomt mange grunner til det, og det blir for enkelt å skylde alt på dårlig mat. Når det er sagt, er det ingen tvil om at den enorme avstanden mellom der vi en gang befant oss, i naturens spiskammer, og der vi nå befinner oss, omringet av industrielt produserte konglomerater, har vært utslagsgivende. Dette underbygges av enormt med forskning.

Midt oppi dette har vi nå også ramlet inn i en pandemi av høyst smittsom sykdom. Ernæring har bare unntaksvis blitt vektlagt i denne unntakstilstanden, men er i realiteten svært viktig også her. Dette følger av at maten vi spiser, virker inn mot immunsystemet. At tilstander som fedme og diabetes er satt i sammenheng med mer covid-19-komplikasjoner og død, burde i seg selv få oss til å rette oppmerksomheten mot ernæring.

FREMTIDENS MEDISIN. Per dags dato består ernæring som en del av medisinen i hovedsak av oppfølging av pasienter på sykehus av kliniske ernæringsfysiologer. Dette er ikke tilstrekkelig. Skal man virkelig komme noen vei med tanke på å få has på de mange ernæringsrelaterte lidelsene som preger det moderne sykdomsbildet, må man sette inn betraktelig bredere tiltak. Ernæringsveiledning må i større grad settes i system, gjennom både innhenting og styrking av prosedyrer og kompetanse på området.

Morgendagens behandlere burde ha kunnskap langt utover elementære forhold knyttet til makro- og mikronæringsstoffer. Kanskje viktigst av alt burde de kjenne til hvordan maten vi spiser, påvirker kroppens mikrobielle og immunologiske situasjon. Utover å ha en positiv og direkte innvirkning på pasientenes helse, kan et slikt fokus bidra til å fremme økt anerkjennelse av matens betydning både blant fag- og lekfolk, noe dagens medisin dessverre ikke kan sies å gjøre.

POSITIVE EFFEKTER. Et motargument til å fokusere mer på ernæring, vil være at pensumlistene til helse- og medisinstudenter allerede er stappfulle. For å gi ernæring mer oppmerksomhet, må man vie mindre oppmerksomhet til noe annet, noe som nok kan føles feil. Denne barrieren faller dog fort til grunne når den fulle effekten av kosthold tas til etterretning. I motsetning til høyt vektlagte farmasøytiske tiltak, som typisk er rettet mot spesifikke reseptorer eller vev, kan kostholdstiltak ha brede og positive effekter langt utover akkurat det problemet det iverksettes for å løse.

En slik innsats krever mer av både behandler og pasient, men kan til gjengjeld ha en markant positiv effekt i både forebyggingen og behandlingen av mange – men naturligvis ikke alle – helseproblemer og sykdommer.


Tilleggsopplysning: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter. På eget nettsted presenterer han seg som trener, lektor og ernæringsveileder med bred erfaring – og med en mangeårig lidenskap for vitenskap og helse.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 16-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!