Kompetanse søker arbeidsplass

Hvem sikrer ernæringskompetansen på vår arbeidsplass – og i vår kommune?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Eirin Gjerde

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Eirin Gjerde, nyutdannet klinisk ernæringsfysiolog

MED AUTORISASJONEN på plass og vitnemålet på vei i posten var jeg klar for å gjøre verden til et bedre sted med den viktige ernæringskompetansen min. Det var bare ett problem – det var for få jobber.

Mangelen på kliniske ernæringsfysiologer (Kef-er) i landet vårt er stor, men mangelen på Kef-stillinger er større. I skrivende stund er det tre utlyste stillinger til klinisk ernæringsfysiolog på Navs oversikt for ledige stillinger.

I sommer var vi over 50 personer som fullførte en femårig utdanning i klinisk ernæring i Norge og ble autorisert helsepersonell med spisskompetanse på klinisk ernæring. Vi kan både forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sykdommer. Denne kompetansen kan bidra til bedre folkehelse, tilpasset ernæring til pasienter, kortere liggetid, avlasting for annet helsepersonell og ikke minst kostnadsbesparelser.

TIL LITEN NYTTE. Dessverre er denne kompetansen til liten nytte uten en jobb å bruke den i. Jeg er nok ikke den eneste som har vurdert andre retninger for å lettere få jobb, eller å søke jobb i Sverige, slik Marie Njerve Olsen har skrevet i denne spalten.

Ernæringskompetansen både finnes og behøves, så ikke la den være arbeidsledig: Etterspør den!

Behovet er der – definitivt. I 2012 anbefalte Helsedirektoratet at den klinisk ernæringsfaglige kompetansen skulle styrkes til minst 1,5 årsverk per 100 sykehussenger for voksne og per 30 barnesenger. I tillegg ble det anbefalt å etablere minst ett årsverk for Kef per 10.000 innbyggere på kommunenivå. Dette var minsteanbefalingene i 2012.

Nesten ti år senere har antallet utdannede Kef-er økt betydelig, uten at stillingsantallet har økt i samme takt. Det går i riktig retning, men det går sakte – og vi er fortsatt langt under minsteanbefalingene. I dag jobber omtrent 60 Kef-er kommunalt. For å ha én Kef per 10.000 innbyggere, mangler kommunene fortsatt over 400 kliniske ernæringsfysiologer.

FORSKJELLER. Det er også store geografiske forskjeller, og Nord-Norge kommer ekstra dårlig ut. Samtidig blir det flere eldre med underernæring, og fedme og livsstilsrelaterte sykdommer er stadig utbredte utfordringer som påvirker folks helse, hverdag og livskvalitet.

Som student håpet jeg at stillingene skulle komme før jeg ble ferdig utdannet, men ting tar tid. Årsaken er nok sammensatt, men jeg tror at en del av grunnen til at vi ikke allerede har flere Kef-stillinger, er at mange ikke kjenner til kompetansen – og mangelen på den. Derfor oppfordrer jeg til å stille disse spørsmålene: «Hvem sikrer ernæringskompetansen på vår arbeidsplass og i vår kommune?» og «Har vi noen å hjelpe oss med komplekse ernæringsutfordringer?»

Ernæringskompetansen både finnes og behøves, så ikke la den sitte arbeidsledig – etterspør den!


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 14-utgaven

Powered by Labrador CMS