BØR INNFØRES: Gynkreftspesialist Line Bjørge ved Haukeland universitetssjukehus forventer at immunterapi i kombinasjon med cellegift innføres for pasienter med avansert livmorhalskreft. Her er Bjørge avbildet under ESMO 2018 i München.

Foto: Lasse Moe

Tror på praksisendring for bruk av immunterapi ved livmorhalskreft

En stor studie viser effekt av tilleggsbehandling med immunterapi for pasienter med avansert livmorhalskreft. – Dette ser veldig lovende ut, sier seksjonsoverlege Line Bjørge ved Haukeland universitetssjukehus.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

ESMO (DAGENS MEDISIN): Under Presidential Symposium på den europeiske kreftkongressen ESMO presenteres det lørdag data om behandling med immunterapien pembrolizumab (Keytruda) som tilleggsbehandling for kvinner med avansert livmorhalskreft.

I en pressemelding om studien, fremheves det at dette er en pasientgruppe som uten behandling har en dårlig prognose, med tolv måneder totaloverlevelse, etter diagnosetidspunktet.

Artikkelen om studien ble publisert i New England Journal of Medicine samtidig som Presidential Symposium startet på kongressen, og den leser du her!

617 pasienter
Studien er en randomisert fase III-studie hvor man har undersøkt effekt av pembrolizumab, i tillegg til standard kjemoterapi og eventuell behandling med bevacizumab (Avastin), hos 617 pasienter med avansert livmorhalskreft.

BEHANDLING

Standardbehandling: Dagens standardbehandling for pasienter som har avansert livmorhalskreft, er cellegift med tilleggsbehandling av bevacizumab (Avastin). Tilleggsbehandlingen kan gis til om lag 60 prosent av pasientene, mens de resterende har kontraindikasjoner som økt risiko for hypertensjon, blødningsrisiko og risiko for tarmperforasjon, som gjør at noen ikke kan få bevacizumab.Utprøvende behandling med immunterapi: Studien undersøker effekten av å legge den immunterapeutiske PD-1-hemmeren pembrolizumab til dette behandlingsregimet.

Ved avansert livmorhalskreft har pasientene fått diagnostisert tilbakevendende kreft, lokal spredning, eller fjernmetastaser. Halvparten fikk immunterapi og de resterende fikk placebo, i tillegg til standard cellegift.

Å legge til pembrolizumab reduserte risikoen for død med 33 prosent (hazard ratio beregnet i forhold til studiens placebogruppe), og sannsynligheten for sykdomsprogresjon med 35 prosent.

Vant mediant 8 måneder
Median totaloverlevelse for gruppen som fikk pembrolizumab, var på 24.4 måneder mot 16.5 måneder i placebogruppen for pasienter, uavhengig av biomarkørstatus.

– Dette ser veldig lovende ut, sier seksjonsoverlege Line Bjørge ved Seksjon for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus til Dagens Medisin.

Hun er svært entusiastisk etter å ha sett dataene for behandling ab avansert livmorhalskreft med immunterapien pembrolizumab og kjemoterapi.

Disse pasientene mottar, ifølge nasjonale retningslinjer, en kombinasjonsbehandling med kjemoterapi og bevacizumab. Bjørge mener dataene på PD-1-hemmeren som nå er sluppet under ESMO, er mer robuste enn dem som lå til grunn for godkjenningen av kombinasjonsbehandlingen med bevacizumab. For pasientene som har påvist biomarkøren PD-L1, mener Bjørge at effekten kan være enda bedre.

Gruppen med pasienter i studien som hadde påvist PD-L1-markør, har ennå ikke oppnådd data på effekt i gruppen som fikk immunterapi, fordi flere av pasientene fortsatt levde da dataene i studien ble trukket ut.

– Det er dekning for at man øker totaloverlevelsen med åtte måneder for alle pasientene, sammenlignet med kjemoterapi alene. Dette er bedre enn kombinasjonen vi bruker med bevacizumab, som er på litt over tre måneders gevinst.

Bjørge peker på at man i studiedataene ser en median totaloverlevelse på 24 måneder i gruppen som fikk pembrolizumab og kjemoterapi, sammenlignet med 16 måneder i kjemoterapigruppen.

– Selv om dataene er oppløftene, er det viktig å si at dette er en krevende behandling for pasienten som er beheftet med mye bivirkninger.

Usikker vurdering i Nye metoder
På grunn av at immunterapien antakeligvis er dyrere enn bevacizumab, gjenstår det å se hvor kostnadseffektiv behandlingen blir ansett å være når den skal vurderes i Nye metoder, sier Bjørge. Hun er ganske sikker på at effekten blant dem med biomarkør vil møte kravene om kostnadseffektivitet.

– Dette kan bli praksisendrende, i hvert fall for dem som har biomarkørpositiv svulst.

Bjørge peker på at dataene som viser totaloverlevelsen hos pasientene med påvist biomarkør ikke er modne ennå i studien.

– Dette kommer av at pasientene fortsatt lever, sier Bjørge.

– Men dette er veldig gode data, og de vil ende opp med bedre effekt enn totalgruppen. Vi ser frem til at studien er moden og vi får en konklusjon, sier Bjørge.

Forventer innføring
Overlegen er klar på at hun forventer en innføring av immunterapi for pasienter med avansert livmorhalskreft.

– Jeg forventer at dette blir innført for pasienter med avansert sykdom med spredning til omkringliggende organer. Dette rammer ofte kvinner med små barn, og hver måned vunnet på overlevelse vil bety mye – som skolestart eller konfirmasjon.

Det var kun 60 prosent av studiedeltakerne som fikk bevacizumab, fordi medikamentet har kontraindikasjoner som gjør at det ofte ikke kan brukes. Ifølge pressemeldingen om studien bør bevacizumab fortsatt brukes hos dem som kan bruke det, i tillegg til immunterapi.

Interessekonflikter: Line Bjørge opplyser at hun har mottatt en forskningsbevilgning fra legemiddelselskapet AstraZeneca til en forskerinitiert studie. Bjørge har tidligere deltatt i Advisory boards for eggstokkreft for AstraZeneca, Tesaro/GSK og Clovis. Hun har vært, og er, utprøver ved ulike immunterapi-studier for pasienter med livmorhalskreft for både Roche og MSD.

Powered by Labrador CMS