Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Studieåret alle må lære av

Medisinstudiet har blitt en dataskjerm, og studentene møter i liten grad lærerstab og medstudenter. Forelesningene foregår på en bærbar pc, og lesesalene har redusert kapasitet. Vi trenger et utvalg til å utarbeide retningslinjer og forebygge uheldige konsekvenser.

Publisert: 2021-02-26 — 12.08

Christoffer Drabløs Velde

Kronikk: Christoffer Drabløs Velde, første års medisinstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) og leder for Medisinsk studentutvalg, det høyeste studentpolitiske organ ved Det medisinske fakultet, UiB

HVA SKJER med hverdagen til den pliktoppfyllende medisinerstudenten når en pandemi inntreffer? Hvilken betydning har «lockdown»-krisen for den medisinske utdanningen?

12. mars 2020 ble det norske samfunnet stengt ned på en måte ingen har opplevd siden krigen. Studieopplegg med forelesninger og samlinger som har lange tradisjoner med å gi et grunnlag for en solid medisinsk utdanning måtte omlegges. Stadige forandringer av opplegg og smitteverntiltak gjør studentene usikre på hvilke regler og pålegg som gjelder til enhver tid.

USTØDIGE BEIN. Vi lærte tidlig i studiet at det er viktig å ha tre bein å stå på for å ha et godt og stabilt studentliv: Man må ha studiet, familie og en hobby, helst utenfor medisinen. Med tre ben har man noe å falle tilbake på dersom det ene benet må amputeres.

Under denne pandemien skjelver alle tre beina under uvante belastninger og forventninger. Studiet har blitt en dataskjerm, og studentene treffer i liten grad lærerstaben og sine medstudenter. Alle forelesninger foregår på en bærbar pc, og lesesalene har redusert kapasitet.

Se også: Vi trenger pasienter for å bli gode tannleger

Vi utdannes til å arbeide med mennesker, men nå møter vi få eller ingen. Det er viktig at vi blir faglig kvalifisert – og skikket til å gå inn i legeyrket

Undervisningsstaben har heller ingen erfaring med denne situasjonen. Dyktige professorer med lang erfaring i undervisning fikk store problemer med å planlegge et nettbasert studieopplegg.

UTRYGG OVERGANG. Mange av studentene bor langt borte fra familiene sine, og har flyttet bort for første gang. Dette er en utrygg overgang for samtlige.

Når studentene heller ikke får reise hjem på grunn av karantenerestriksjoner, blir dette nok en belastning. Aktuelle hobbyer har blitt begrenset, særlig de som omfatter omgang med andre studenter. Alt av idrettsarrangement, treningsstudio og studentklubber er satt lokk på inntil pandemien roer seg. Når alle bena kuttes av, sitter studentene igjen alene på trange hybler.

FRAFALL AV STUDENTER. Det har vært et spesielt år å være førsteårsstudent. Første semester for profesjonsutdanningen i medisin er over, og jeg har bare sett og møtt en liten del av kullet og lærerstaben.

Mitt inntrykk er at samholdet er sterkt blant leger. Uavhengig av om man er lege fra Tyskland, Nederland, USA eller Norge, vil alle kjenne på en samhørighet. Dette er noe som også gjenspeiles i studentmassen. Kompendier og notater deles på tvers av kull, og alle jobber for å bli en god lege.

Dette semesteret har ikke oppfylt disse forventningene. Sosiale sammenkomster og forelesninger på campus ble avlyst allerede i fadderuken. Flere mistrives dette året enn før, og det ble tidlig på høsten etterfylt med studenter ettersom flere droppet ut eller fikk plass på et annet studieprogram.

SMITTEFRYKT. Ledelsen ved Det medisinske fakultet sendte en formaning til studentene om å unngå smitte. Det hadde tatt seg dårlig ut dersom vårt fakultet hadde stått for mye smittespredning.

På dette tidspunktet var det stort mediekjør om at noen studenter allerede hadde blitt smittet. Jeg ble selv forkjølet i fadderuken, og var bekymret for å ødelegge for fakultetet og eget rykte. For meg var dette en opplevelse av usikkerheten som ble påført oss studenter.

ALVORLIG UTVIKLING. Hvilke erfaringer sitter vi igjen med etter to semestre preget av denne pandemien? Helseminister Bent Høie (H) hevder at det er økt forekomst av mentale symptomer blant studentene. Når studentenes hverdag karakteriseres av økt ensomhet, isolasjon på hybelen – og manglende sosial og faglig stimuli – er det nærliggende å tenke at dette kan føre til økt frafall på studiet.

Faglig fordyping blir vanskeligere, og den erfarne lærerens undervisning blir ikke den samme. Dette oppfatter jeg som en alvorlig utvikling. 

UTREDNING MÅ TIL! Vi har en problemstilling som bør anerkjennes og vurderes. Hvilke følger får denne koronapandemien for studentene videre i studiet – og når de kommer ut som leger? De medisinske fakultetene har måttet håndtere en totalt fremmed problemstilling. Medisinerne utdannes til å arbeide med mennesker, men slik det er nå, møter de få eller ingen. Studentene er, som resten av befolkningen, utsatt for de samme konsekvensene av koronapandemien.

Jeg anser det som rimelig at vi allerede nå begynner å sette ned et utvalg som arbeider med denne problemstillingen. Utvalget bør utarbeide forslag til retningslinjer og opplegg for å forebygge uheldige konsekvenser. Det er viktig at vi som medisinstudenter er faglig kvalifisert og skikket til å gå inn i legeyrket.


Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren er grunnutdanningsansvarlig i Norsk medisinstudentforenings lokallag i Bergen og nestleder i Medisinsk fagutvalg; elevrådet for medisin ved UiB. Han presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, ikke et uttrykk for organisasjonene han er tilknyttet.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!