Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Bør helsearbeidere få covid-vaksinen først?

En ekspertgruppe i etikk kom nylig med foreløpige anbefalinger for koronavaksineprioriteringer i Norge. Helsearbeidere var ikke øverst på denne listen.

Publisert: 2020-12-03 — 10.44

Ole Frithjof Norheim

Kronikk: Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen (UiB) og leder av Bioteknologirådet

I MANGE LAND står helsearbeidere øverst på prioriteringslisten. Hvorfor er ikke dette anbefalingen her i Norge?

Ekspertgruppen, som jeg har vært medlem av, hadde som sin viktigste oppgave å gi råd til FHI om målene for koronavaksinasjonsprogrammet.

Etter grundige vurderinger ga vi følgende anbefaling om målene for fordeling av vaksiner:

  • 1) Redusere risiko for død,
  • 2) redusere risiko for alvorlig sykdom,
  • 3) opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur,
  • 4) beskytte sysselsettingen og økonomien, og
  • 5) gjenåpne samfunnet.

Vi sa også at der det er mulig, bør alle de fem målene ivaretas samtidig. Men når to eller flere av målene kommer i konflikt, bør man prioritere det høyest rangerte målet.

TILBAKE TIL NORMALEN? Vår hovedantakelse er at hvis vi starter i riktig rekkefølge, vil de fem målene i mindre grad komme i konflikt.

Effektene av koronavaksinasjonsprogrammet kan være både direkte og indirekte. For eksempel kan en direkte reduksjon i risikoen for død og alvorlig sykdom ha den indirekte effekten at samfunnet gradvis kan komme tilbake i normalfunksjon: Presset på sykehus, sykehjem og kommunehelsetjenesten blir mindre, folk kan komme tilbake på jobb, økonomien stimuleres og de som har slitt mest under pandemien, vil få det lettere.

En dynamisk prioritering tar hensyn til pandemiens forløp, vaksinenes egenskaper og smittesituasjonen i Norge. Helsepersonell vil bli prioritert hvis smittesituasjonen endres dramatisk til det verre

En viktig faktor, som fortsatt er ukjent, er hvorvidt de nye vaksinene – utover å beskytte enkeltpersoner – også hindrer smittespredning. Det er ennå ikke dokumentert.

SYKE FORAN HELSEPERSONELL. Vi anbefalte at de i befolkningen som har høyest risiko for død og alvorlig sykdom på grunn av covid-19, skulle prioriteres først. Dette gjelder personer med underliggende sykdommer og risiko. Sosiale risikofaktorer kan også være relevant. I tillegg er høy alder en klar risikofaktor.

Deretter bør helsepersonell prioriteres. Helsepersonell kan spre risiko gjennom direkte pasientkontakt. Helsepersonell er også selv utsatt for smitte, noe som kan ha konsekvenser for dem selv, deres nærmeste familie og samfunnet gjennom en redusert kapasitet i helsetjenesten.

Helsepersonell inkluderer alle dem som ofte er i fysisk kontakt med risikogrupper i kraft av sitt yrke. Dette inkluderer også støttepersonell i helseinstitusjoner og hjemmesykepleien. Om dette er tilstrekkelig grunn til å gi helsepersonell prioritet, vil til slutt avgjøres av vaksinens effekt på smittespredningen.

DYNAMISK PRIORITERING. Ettersom pandemien er dynamisk og sitasjonen endres omtrent fra uke til uke, la vi frem en dynamisk prioriteringsmodell. En slik dynamisk prioritering tar hensyn til pandemiens forløp, vaksinenes egenskaper og smittesituasjonen i Norge. Prioriteringsrekkefølgen bør tilpasses hvert enkelt scenario.

Ved lavere smittepress anbefalte vi først og fremst vaksinasjonen til risikogrupper. Deretter prioriterte vi helsepersonell som har nærkontakt med risikogrupper. Ved høyere smittepress, det vil si utbredt smitte, bør prioriteringsrekkefølgen endres. Helsepersonell rykker da opp til prioritet 1. Begrunnelsen var at en situasjon med utbredt smitte kan medføre kapasitetsproblemer for helsevesenet, som i sin tur kan gå utover hele befolkningen.

Jo høyere smittepresset er, desto større er faren for at kritiske samfunnsfunksjoner vil oppleve problemer. Ved utbredt smitte bør derfor kritiske samfunnsfunksjoner inngå som en tredje prioriteringsgruppe.

HVORFOR? Mange som jobber i helsetjenesten, har spurt meg hvorfor ikke de bør prioriteres først, uansett.

Mitt svar er tredelt. For det første vet vi ikke nok om vaksinene som eventuelt kommer til Norge. Vi antar at de vil redusere risiko for sykdom og død, men vi vet ikke ennå om de hindrer smittespredning. For det andre har Norge godt smittevernutstyr på plass, og etter det vi får opplyst fra FHI, er ikke risikoen for død eller alvorlig sykdom hos helsepersonell høyere enn for de medisinske risikogruppene. Helsepersonell som har underliggende sykdom eller høy alder, vil automatisk komme inn under denne risikogruppen, mens unge friske helsearbeidere ikke gjør det. For det tredje vil helsepersonell bli prioritert hvis smittesituasjonen endres dramatisk til det verre.

Etter ekspertgruppens mening er dette en etisk velbegrunnet anbefaling, som kan tilpasses den dagen vaksinene kommer og vi vet mer om pandemiens forløp, vaksinenes egenskaper – og smittesituasjonen.


Oppgitt interessekonflikt:
Artikkelforfatteren har deltatt i Ekspertgruppe i etikk og prioritering, sammen med Eli Feiring, Reidun Førde, Søren Holm, Berge Solberg, Carl Tollef Solberg og Gry Wester. Gruppen har utarbeidet de foreløpige anbefalingene for koronavaksineprioriteringer i Norge.


Dagens Medisin,
20/21-utgaven fra Kronikk og debattseksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!