VALGLØFTER 2017-2020: Bent Høie har vært statsråd for helse i syv år. Legepresident Marit Hermansen, Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen og Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbud 

Foto: Vidar Sandnes og pressefoto

Høies helseløfter: Gap mellom retorikk og ambisjoner

De beskriver ham som lydhør, kunnskapsrik og samlende. Skryter av at han har hatt mot til å løfte de vanskelige problemstillingene. Og vært tydelig på sitt engasjement for de svakeste. Samtidig får helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kritikk for at retorikk og ambisjonsnivå ikke alltid henger helt sammen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Helseløftene til sittende regjering er mange og ambisiøse. Dagens Medisin har snakket med helseminister Bent Høie (H), opposisjonspolitikere, brukerorganisasjoner og fagforeninger for å høre hvilke av helsesakene de mener har vært viktigst, samt hvilke løfter som ikke har blitt holdt – med ett år igjen til neste stortingsvalg.

– Det jeg er mest fornøyd med, er å ha fått etablert begrepet «pasientens helsetjeneste» som en felles og sterk visjon for helsetjenesten. Det har veldig stor betydning for både retningen tjenesten tar, møtet med pasienten og organisering av tjenesten, sier statsråd Bent Høie, som for øvrig åpner for å ta fire nye år som helseminister, hvis statsministeren ønsker. 

– Så gjenstår det å få lagt frem rusreformen, samt oppfølgingen av tvangslovsutvalget, som er to store og viktige saker, legger han til. 

Den gylne regel
Blant politikerne utenfor regjering er tilbakemeldingene til Høie, ikke uventet, av både positiv og negativ art.

– Det beste Høie har gjort i denne perioden, er måten han har snakket om pasienter som ikke får god nok hjelp innen psykisk helsevern. Men han har ikke levert. Vi må bort fra de gylne munnhellene og over på handling, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap).

– Helseministeren har sviktet på området rus og psykisk helse, på tross av at han gjeninnførte Den gylne regel. Psykisk helsevern har blitt sviktet, også alle de pasientene som trenger hjelp, samstemmer Kjersti Toppe i Senterpartiet.

Lill Sverresdatter Larsen, i Norsk sykepleierforbund (NSF), mener at Den gylne regel var en god ide, men sier den ikke vært konkret nok til å kunne lykkes.

– Kartet og terrenget har dessverre ofte ikke hengt sammen, og det mener vi har vært Høies største svakhet, sier hun.

Jeg er overbevist om at hvis jeg ikke hadde gjeninnført Den gylne regel, ville både rus og psykisk helse ha blitt mindre prioritert. Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

Nettopp Den gylne regel; at det skal være større vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikken, er noe sykehusene rett og slett ikke har fått til.

– Jeg er ikke fornøyd, sa Høie i 2015, og han gjentok det samme i 2016.

– Dette er ikke godt nok, sa han opp til i 2017.

– Jeg er skikkelig sur, skalerte han opp til i 2018.

– Den har i all hovedsak blitt fulgt opp innen rusbehandling, ikke innen psykisk helse, men vi ser en klar forbedring, sier Høie i dag. Han sikter da primært til 2019-tall fordi det er knyttet stor usikkerhet til 2020-tallene grunnet koronapandemien.

– Jeg er overbevist om at hvis jeg ikke hadde gjeninnført Den gylne regel, som Ap avskaffet, ville både rus og psykisk helse ha blitt mindre prioritert.

Bioteknologiloven
Denne våren ble det vedtatt endringer i Bioteknologiloven, endringer mange har ventet lenge på.

– Endringene i Bioteknologiloven var Fremskrittspartiets største gjennomslag i denne perioden. Å la kvinner få informasjon om sitt eget svangerskap. La dem ta i bruk nye og tryggere teknologier, fremfor gamle og utdaterte. Og ikke minst la flere få muligheten til å stifte familie, sier Åshild Bruun-Gundersen, som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Frp.

Toppe i Senterpartiet trekker frem Høies argumentasjon mot innføring av NIPT-test til friske gravide som noe av det beste han har gjort i denne perioden.

– Dette advarte han imot, både med tanke på prioriteringshensyn og konsekvensene dette vil få med et sorteringssamfunn, eller at man velger bort på feil grunnlag, sier hun.

– Endringer i Bioteknologiloven ble landet gjennom en grundig diskusjon, og de viktigste endringene var dem som vi i regjeringen la frem og var enige om. Det var på høy tid med en modernisering av loven, som på mange områder var utgått på dato, spesielt med tanke på mulighetene for å tilby persontilpasset medisin i Norge, sier Høie.

– Det var jeg som innførte og godkjente NIPT-testen i Norge, men jeg er ikke enig i at dette skal være et generelt tilbud til gravide. Denne testen egner seg å bruke på indikasjon, som er mye mindre inngripende enn morkake- og fostervannsprøve. Da Stortinget vedtok dette gjennom et verbalvedtak, gikk de langt i å vedta en utvidet bruk av en metode uten at dette var blitt utredet og som vi nå ikke vet konsekvensene av. Dette er noe jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede nå, fortsetter han.

Bruk av private
– Den største utfordringen og den viktigste saken frem mot 2025 blir selvfølgelig å ta unna helsekøene. Under koronapandemien satte regjeringen inn alle ressurser for å sikre beredskapen, men glemte dessverre alle andre pasienter med andre lidelser, sier Bruun-Gundersen i Frp.

Hun er kritisk til at Høie og regjeringen under koronapandemien satte ordningen Fritt behandlingsvalg (FBV) på vent, i stedet for å utnytte kapasiteten i det private. Hun viser til at 300.000 pasientavtaler ble utsatt, samt 50.000 kreftscreeninger.

– Her mener jeg Fremskrittspartiet bommer. Vi satte veldig mye behandling på vent i det offentlige, både for å omdisponere ressurser, rasjonere på bruken av beskyttelsesutstyr og redusere risiko for smitte. Det var, etter min vurdering, riktig å bremse kraftig ned i den offentlige helsetjenesten. Derfor måtte vi også gjøre det samme i den private helsetjenesten, argumenterer han, men understreker:

– Noe av det første vi tok fatt i da vi hadde kontroll, var jo nettopp å gi klar beskjed til helseregionene om å bruke private for å redusere den ventetiden som hadde oppstått, og også gjeninnføre Fritt behandlingsvalg.

Tre overskrifter
President Marit Hermansen i Den norske legeforening trekker frem tre overskrifter når hun skal oppsummere Høies tid med helseministerposten: Sykehusbevilgninger, persontilpasset medisin og fastlegeordningen.

– I valgkampen før det ble regjeringsskifte, var det nærmest en budrunde mellom rødt og blått om hvem som skulle bruke mest på sykehusene. Dette gjorde at vi i starten så en økning i bevilgningene til spesialisthelsetjenesten, men i de siste årenes budsjetter har handlingsrommene krympet igjen, påpeker hun.

– Jeg opplever ikke økonomien som hovedutfordringen når det gjelder gjennomføring. Det handler mer om at den norske helsetjenesten er veldig stor og omfattende, og delt i to. I den ene delen, sykehusene og spesialisthelsetjenesten, har vi veldig tydelige styringssystemer, mens kommunehelsetjenesten er et kommunalt ansvar. Det gjør at det er komplisert å få til endringer hvor alle drar i samme retning.

Persontilpasset medisin
Når det gjelder persontilpasset medisin, mener Hermansen at det må det på plass et nasjonalt rammeverk som tydeliggjør klinikernes muligheter og skaper mer forutsigbarhet. Hun ser frem til en evaluering av Systemet for nye metoder, et system hun beskriver som «omdiskutert og hvor det er uklart om pasientens rett til individuell vurdering forstås og etterleves».

– Dette er ett av de områdene hvor jeg opplever at helsetjenesten i Norge i utgangspunktet var bakpå, men hvor jeg ser en positiv utvikling. En utvikling som vi prege helsetjenesten i veldig stor grad fremover og vil utfordre mye av tenkingen i retning av pasientens helsetjeneste. Beslutningsforum har fått i oppdrag å se på hvordan de kan sørge for beslutningssystemer som gir grunnlag for å ta beslutninger som i større grad tar hensyn til utviklingen. Og det er de i gang med allerede, kommenterer helseministeren.

Og så fastlegeordningen da; som legepresidenten mener kan bli en viktig del av Høies helsearv.

– Den kom i seneste laget, men så tok han jo grep, og i handlingsplanen i vår kom det gode tiltak og friske midler. Men, den må styrkes ytterligere. Dersom Høie innfrir på dette, kan han takke av som helseminister med en god fastlegeordning som fjær i hatten, sier Hermansen.

– Vi fikk lagt frem en handlingsplan, til tross for at vi sto midt i en pandemi, men som det er viktig for meg å sikre gjennomføringen av, understreker Høie.

Folkehelseåret
Ordet folkehelse har vel aldri vært et buzz-ord. Før i år. Koronapandemien har gjort folkehelse til allemannseie. Men i Nasjonalforeningen for folkehelsen peker generalsekretær Mina Gerhardsen på det hun mener er et stort paradoks i folkehelsepolitikken.

– Det hjelper ikke å lansere nye app-er når man samtidig vurdere å kutte i sukker- og alkoholavgiften. Det vil være veldig uheldig å gjøre de mest helseskadelige produktene billigere, og dette slår i hjel det uttalte politiske målet om en bedre folkehelse, sier hun – og fremholder at Høyres programkomite går inn for reduksjon i både sukker- og alkoholavgiften.

– Høyres programkomité foreslår å redusere disse to avgiftene som et tiltak mot grensehandelen. Dette blir en diskusjon på landsmøtet neste år, og hva vi vedtar i denne sammenhengen er usikkert. Jeg har vært en forkjemper for at vi skal ha høye sukker-, alkohol- og tobakksavgifter i Norge. Jeg mener det er virkningsfullt i folkehelsepolitikken. Men jeg mener at det ikke bare er avgifter som virker. I mange sammenhenger kommer avgifter og reguleringer til kort. Jeg har også lagt vekt på et samarbeid med matnæringen for å få til en reduksjon i sukker, salt og mettet fett i all maten som vi spiser. Dette er noe vi ikke klarer å redusere gjennom reguleringer eller avgifter, sier Høie, som tilføyer:

– Det er synd at folkehelsedebatten i mange sammenhenger reduserer seg til noen symbolområder, som sukkeravgift og skolemat, og ikke tar tak i andre store spørsmål. Det viktigste, etter min mening, er å sørge for at vi har en skole som gjør at flere fullfører videregående utdanning. Fordi utdanning er så viktig for helsen, ikke minst for å utjevne sosial ulikhet i helse. Dette er et perspektiv som jeg savner blant mange av pådriverne i folkehelsepolitikken.

Samlende, kunnskapsrik og lydhør
Men tross litt ris, klarer alle å trekke opp litt skryt av hatten også.

– Han er en god helseminister synes jeg. Høie er lydhør og kunnskapsrik og kjenner feltet godt. Det er en krevende og viktig ministerpost, og han har sittet i hele regjeringstiden. Dersom det blir regjeringsskifte, får en ny helseminister store sko å fylle. Vi ønsker en helseminister som vinner budsjettkampen i regjeringen for helse, sier Marit Hermansen i Legeforeningen.

– Han har i hele sin tid som statsråd turt å løfte de vanskelige problemstillingene. Han har vært tydelig på sitt engasjement for marginaliserte grupper og de aller sykeste, for barn og unge og for fødetilbud og skolehelsetjeneste, sier Lill Sverresdatter Larsen i NSF.

– Beskrivelser av meg som person, får andre stå for, men når det gjelder sakene, kjenner jeg meg igjen. Det har vært en viktig prioritering for meg å få løftet rus og psykisk helse-feltet, men også andre pasientgrupper som jeg opplever ikke har blitt sett godt nok. Både arbeidet for mer riktig bruk av tvangsbehandling og for etablering av medisinfrie tilbud og innføring av forebyggende hiv-behandling, har vært viktige saker for meg. I tillegg til tydelige endringer knyttet til pasientens helsetjeneste, som innføring av pakkeforløp og Fritt behandlingsvalg.

Powered by Labrador CMS