Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Byråkratene har ikke alltid rett

Ufrivillig deltid, for stor avhengighet av utenlandsk helsepersonell og koronapandemiens katastrofale virkninger på norske helsekøer: Dette er problemer vi må løse raskt.

Publisert: 2020-09-14 — 05.40

Åshild Bruun-Gundersen

Valgkronikk: Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet (Frp)

PENGER ALENE løser ikke problemene i dagens helsevesen. Helsebyråkratene har ikke alltid rett. Selv om norsk helsepersonell står på hver eneste dag for å gi gode helsetjenester, har vi grunnleggende problemer i norsk helsevesen. Om vi ser bort fra koronaproblematikken, er dette problemstillinger velmenende politikere fra hele spekteret har forsøkt å løse i årevis, så langt uten stort hell.

Dette forteller meg at vi må tenke nytt – og at det er på tide å utfordre noen grunnprinsipper helsebyråratene i dag mener er «selvsagte» eller «umulig å gjøre noe med».

STUDIEKAMPEN. Ett eksempel er utdanningen av helsepersonell. 7000 personer sto i kø for å få studieplass innen sykepleie i 2019. Kampen om de få plassene innen medisinstudiet i Norge har blitt så hard at toppkarakterer i alle fag ikke garanterer deg studieplass. Det er med andre ord ikke mangel på engasjerte mennesker som ønsker å utgjøre en forskjell i helsesektoren.

Universitetene og Høgskolene skylder på helsesektoren, og hevder det er for få praksisplasser til å utdanne flere. Helsedirektoratet skylder delvis på universitetene, og mener delvis at det er veldig vondt og vanskelig å opprette flere praksisplasser. Alle skylder på penger.

HELSEIMPORTEN. Resultatet blir en evig runddans, der ingen meder de har ansvar, ingen tar ansvar, og Norge utdanner for lite helsepersonell. Til tross for at norsk ungdom bokstavelig talt står i utdanningskø for å bidra i helsesektoren, er vi totalt avhengige av utenlandsk arbeidskraft.

Byråkratiet evner ikke å prioritere. Derfor må politisk ledelse gjøre det. Frp vil endre finansieringssystemet, slik at UH-sektoren må etablere nok studieplasser innen helseutdanninger som Norge trenger, og innføre forpliktende samarbeid med kommuner og sykehus om praksisplasser.

For er det noe koronakrisen har vist oss, er det hvor naivt det er å basere grunnmuren i det norske helsevesenet på import av helsepersonell. 70 prosent av legene som ble autorisert i 2017, hadde utdanning fra et annet land enn Norge. Ifølge SSB vil vi mangle 28.000 sykepleiere om femten år. Dersom det kommer en ny pandemi i 2035 og importen av helsepersonell stanser, er det en mager trøst at helsebyråkratene mener det var umulig å utdanne mer norsk helsepersonell innenfor dagens system.

Til tross for at norsk ungdom bokstavelig talt står i utdanningskø for å bidra i helsesektoren, er vi totalt avhengig av utenlandsk arbeidskraft

OPPRYDDING! Det er også meningsløst å la høyt kompetente sykepleiere leve på vikariater og deltidsstillinger. Det er ikke arbeidstakerne det er noe feil med: Vi har grunnleggende systemfeil som gjør at retten til heltid ikke reell, og at helsevesenet faktisk får nyttiggjort seg av den arbeidskraften som faktisk er tilgjengelig.

Frp mener det må ryddes i sektoren og sørge for bedre lønns- og arbeidsvilkår for helsearbeidere.

Et annet område der regjeringen nå kaster bort livsnødvendig behandlingskapasitet, er i sin negative holdning til bruk av private helsetilbydere. Frp har alltid ønsket at staten skal kjøpe mer kapasitet hos private aktører. Dette har blitt enda viktigere under pandemien.

HELSEKØENE. Da helseminister Bent Høie (H) stengte landet, ga han sykehusene beskjed om å utsette en rekke planlagte operasjoner og konsultasjoner for å frigjøre kapasitet til koronapasienter, samtidig som han stoppet innkjøp av private sykehus og fjernet Fritt behandlingsvalg. Offentlige sykehus nedskalerte driften og gikk i ukesvis på halv maskin, private sykehus fikk ikke lov å behandle pasienter og flere måtte permittere ansatte.

Frp ba om at private sykehus skulle brukes mer i denne perioden for å motvirke stadig økende helsekøer, men regjeringen lyttet dessverre ikke. Resultatet ble at norske sykehus utsatte over 300.000 pasientavtaler. Over 50.000 kreft-screeninger ble utsatt.

Arven etter covid-19 er enorme helsekøer. Konsekvensene for hver enkelt pasient vet vi ikke omfanget av enda. I revidert nasjonalbudsjett fikk derfor Frp gjennomslag for å fordele 600 millioner kroner for å ta igjen helsekøene, blant annet gjennom kjøp av private tjenester til kreftbehandling, røntgen og MR.

BESVÆRLIG SITUASJON. Det er bekymringsfullt at en Høyre-ledet regjering nærmest må tvinges til å bruke den private kapasiteten i helsesektoren. Spesielt når vi vet at vi trenger all hjelp vi kan få dersom vi skal unngå en situasjon der helsekøene blir så lange at pasienter dør i påvente av behandling – eller utvikler kroniske sykdommer.

Frem mot 2025 må vi fjerne helsekøen. Fremskrittspartiet vil derfor utvide Fritt behandlingsvalg og kjøpe mer kapasitet av privat sektor.

Ingen er tjent med å la folk gå sykmeldt i måneder og år, i påvente av nødvendige behandlinger.

Dagens Medisin 14/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!